Hopp til innhold

Dårlig rykte ødelegger for barnevernet

– Dårlige historier om hvordan man blir behandlet, skremmer folk fra å bli fosterforeldre, sier barnevernkonsulent Åshild Sande.

Åshild Sande har 25 års erfaring som barnevernskonsulent. Hun sluttet i barnevernet etter å ha opplevd at hun ikke kunne stå inne for den jobben hun utførte.

Video: Åshild Sande forteller hvorfor hun sluttet i barnevernet

Det kommunale barnevernet og BUF-etat klarer ikke å skaffe verken nok eller gode nok fosterhjem. Private aktører derimot kan i større grad velge fosterforeldre fra øverste hylle.

Det er Barne, Utdanning og Familie-etaten som har ansvaret for å rekruttere fosterforeldre, men det er barnevernet som godkjenner dem. Ofte må de selv ut for å rekruttere fordi de ikke får egnede fosterforeldre raskt nok til barn som de har omsorgsansvaret for.

– Fornøyde fosterforeldre viktig for rekruttering

Den erfarne barnevernkonsulenten Åshild Sande mener en bedre oppfølging av fosterhjemmene vil øke rekrutteringen.

– Jeg sier det trengs en revolusjon i fosterheimsomsorgen. Om fosterhjemmene får nok hjelp og avlastning, så det går bra med fosterunger og hjemmet, vil de spre det glade budskap om å være fosterforeldre.

– Dermed vil de rekruttere i sine nettverk og så får man flere fosterhjem. Slik det er nå, går det en del dårlige historier rundt omkring, og det er forferdelig ødeleggende, sier Åshild Sande.

Les også:

– For få, for sent

Ketil Torstensen

Ketil Torstensen, barnevernssjef i Moss kommune

Foto: NRK

En av dem som er oppgitt over mangelen på fosterhjem og BUF-etats dårlige utvalg, er teamkoordinator for fosterhjem i Moss kommune, Ketil Torstensen. Han forklarer problemet slik:

– De siste årene er ikke tilgangen på fosterhjem stor nok fra BUF-etat. Vi får fosterhjem som vi må forkaste, og vi får dem for sent, sier Torstensen.

Barnevernet i Moss har i dag et fosterhjemteam med 3,7 årsverk, som følger opp disse oppgavene. De har bemannet opp etter at de hadde store utfordringer i 2003.

På det verste hadde hver saksbehandler nærmere 40 barnevernssaker mot et snitt på 17 i dag. Torstensson sier de ønsker å komme ned i 15 saker per saksbehandler.

– Skadelig for barna

– Vi har unger som trenger et fosterhjem innen tre måneder, og så går det syv måneder og så sprekker kanskje denne plasseringen. Ungen får seg en mellomstasjon på en institusjon eller i et beredskapshjem. Noen unger bor alt for lenge i beredskapshjem, sier Torstensen.

Han sier at det er skadelig, spesielt for de minste ungene, som får en tilknytning til beredskapsforeldrene, og så får et nytt brudd.

– Hva sier BUF-etat når dere av ulike årsaker må vrake de fosterforeldre de tilbyr?

– De trekker på skuldrene og sier de ikke har alternativer. Noen ganger vet vi at de har andre muligheter, men det er fosterhjem rekruttert av private organisasjoner og de er kostbare, sier Torstensen.

– Må rope høyt

Torstensen forteller at det er vanskelig å få godkjent fosterhjem gjennom private eller ideelle organsisasjoner fordi

– Systemet er sånn at kommunen har en egenandel på 28.500 kroner per måned. Det som koster mer enn det, er det staten som skal betale. Men det gjør de bare hvis vi har en avtale med dem.

– Det økonomiske systemet som ligger i samarbeidet mellom staten og kommunen det gjør at disse ikke er tilgjengelig for oss, før vi har ropt lenge nok og høyt nok og det er blitt krise kanskje. Så til slutt så får vi kanskje et sånt tilbud, om et fosterhjem som er fulgt opp av en privat organisasjon, sier Ketil Torstensen.

Frelsesarmeen rekrutterer lettere

BUF-dir oppgir at man i fjor vervet omkring 1400 fosterforeldre. Likevel er den såkalte matching-prosessen mellom fosterforledre og barn i barnevernets omsorg, svært sårbar. Ofte viser det seg at kjemien mellom barnet eller foreldre stemmer og da trenger barnevernet flere å velge i mellom.

Ketil Torstensen ser at private og ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen, som har et godt rykte, lettere rekrutterer fosterforeldre. En kollega opplevde at mens de fikk ti svar på sin annonse om fosterforeldre, fikk Frelsesarmeen 70.

– De aller fleste var svært gode søkander, men de trengte bare tre. Ingen av de som søkte på den kommunale annonsen var egnet, forteller han.

– Frelsesarmeen har et veldig godt ord på seg, også i forhold til barnevern. Ryktet går om at folk blir stelt godt med. Staten derimot rekrutterer fosterhjem til kommunene og kommunene klarer ikke å følge opp godt nok, mener Ketil Torstensen.

Norge har et stort behov for flere fosterfamilier. Sissel og Arnt påtok seg omsorg for to søsken av de i alt 10.000 barna som ikke kan bo hos egne foreldre. Men etter å ha knyttet seg tett til barna, fant de ut at den lille jenta og gutten hadde langt større problemer enn hva barnevernet hadde informert dem om. I Brennpunkt forteller flere fosterforeldre om et barnevern som ikke gir dem støtten de trenger. Til slutt måtte Arnt og Sissel selv gi opp, mens barna ble skilt og sendt til hvert sitt nye fosterhjem.

Se Brennpunkt-dokumentaren Brustne Hjerterom