Hopp til innhold

Raser mot hvordan skolene godkjennes

Når kommunene selv godkjenner skolenes inneklima blir det som om bukken skal passe havresekken.

Eiganes skole

Mens kommunene selv hevder at inneklimaet er godt, får 9 av 10 godkjente skoler pålegg for feil og mangler av Arbeidstilsynet.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Det mener lederen for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Christopher Beckham. Han reagerer kraftig på hvordan kommunene både driver og godkjenner grunnskolene.

– Noen andre burde kontrollere skolene. Dette er den klassiske debatten om bukken og havresekken. Det hadde mest sannsynlig fungert bedre dersom staten eller et direktorat hadde rollen som kontrollør, mener Beckham.

NRK Brennpunkts undersøkelser viser at mens kommunene selv hevder at inneklimaet er godt, får 9 av 10 godkjente skoler pålegg for feil og mangler av Arbeidstilsynet.

Feil og mangler

Skoler med åpne lekkasjer, asbest i gulvbelegget og råtne vinduer står på listen over godkjente skoler. Samtidig er det hver dag minst 950 skoler som står åpne og tar imot barn – uten å ha godkjent inneklima. Da Arbeidstilsynet besøkte et fåtall av disse fant de feil og mangler på alle skolene.

  • Sjekk din skole her!

– Dette har med daglig vedlikehold å gjøre. Politikerne prioriterer ofte å bygge et praktbygg som alle kan se og beundre. Men det nytter ikke å ha en praktskole i kommunene når alle de andre skolene forfaller, påpeker Beckham.

Christopher Beckham, leder av FUG i perioden 2012-2015

- Det nytter ikke å ha én praktskole i kommunen når de andre skolene forfaller, sier lederen for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Christopher Beckham-

Foto: FUG

Han forteller at foreldre ofte kontakter ham for å fortelle om elever som får vondt i hodet av å gå på skolen. Det samme får hovedvernombud Knut Myhrer i Undervisningsetaten i Oslo kommune. De siste 24 årene har han jobbet med inneklima på skoler både i Oslo og resten av landet.

– Jeg ler når jeg ser godkjenningsstempelet. Systemet er slik at kommunene skal godkjenne seg selv. Når Oslo kommune skal gi Oslo kommune pålegg for at Oslo kommune ikke har gjort det de skal – da kan man selv tenke seg hvordan det blir. Jeg synes ikke vi kan ha det slik her i landet, sier han.

Inhabile

De siste ti årene har flere pekt på dårlig innemiljø på norske skoler. I 2003 gjorde Norsk institutt for luftforskning en undersøkelse som viste at 35 prosent av klasserommene har problematisk luftkvalitet.

To år senere kom Riksrevisjonen med en rapport som konkluderte med at inneklimaet var dårlig i over halvparten av skolene de undersøkte. I rapporten konkluderes det også med at kommunene har store svakheter i hvordan de kontrollerer at inneklimaet ved skolene er lovlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dårlig skole i Bergen

De siste ti årene har flere pekt på dårlig innemiljø på norske skoler.

Foto: NRK

Tre år senere – i 2008 – begynte Helsedirektoratet å undersøke skolene. Et av problemene som skulle belyses var nettopp om kommuneleger og ansatte ved helsevernetatene i kommunene var habile og i stand til å kontrollere inneklimaet ved skolene.

Inhabilitet satt i system

– Da vi startet kartleggingen i 2008 var vi veldig opptatt av hvordan kommunene godkjente sine egne skoler. Men etter å ha snakket om det med kommuneleger og helsevernetatene i flere kommuner, var det ingen som fortalte oss om press fra rådmenn eller andre om å godkjenne skoler som ikke er gode nok, forteller Anders Smith i Helsedirektoratet.

Dermed la Helsedirektoratet spørsmålet om hvem som skal kontrollere skolenes inneklima på hylla. Det reagerer arbeidsmedisiner og overlege Jan Vilhelm Bakke kraftig på.

– Dette er inhabilitet satt i system. Mange har pekt på det lenge, men ingenting er gjort. Det er et problem at kommunene skal godkjenne seg selv. En annen instans enn kommunene burde ha tilsynsordningen, mener Bakke.

Han peker på at flere kommuneleger og helsevernetater lager rapporter over feil og mangler på skolene, men at politikerne i kommunene ikke finner penger til vedlikehold eller rehabilitering.

– Vi ser flere faglig gode rapporter uten at det foretas noe. De blir liggende i skuffen, og kommunene lar det forfalle, utdyper Bakke.