Mødrehjem legges ned

— Jeg forstår ikke at ingen vil ha dette! Assisterende styrer Alis Gulden viser rundt på Rachel Grepp Heimen i Oslo i det mødrehjemmet er i ferd med å bli tømt for familier.

Korridorene er tomme. Men de 18 familieleilighetene står fortsatt klare når vi går rundt i bygningene bare uker før familiesenteret stenges for godt. Sengetøy og kjøkkentøy ligger sirlig på plass. Mødre og barn i krise kunne fortsatt ha flyttet inn på minutters varsel.

Etter 45 års drift, de siste årene med røde tall, stenger Rachel Grepp Heimen dørene. De siste fire familiene bor i en sidefløy med leiligheter. De fleste ansatte er allerede begynt i nye stillinger.

Mødrehjemmene var opprinnelig et rent botilbud til kvinner som kom i ”uløkka”; de fikk barn utenfor ekteskap. På mødrehjemmet fikk kvinnene et sted å bo og barnepass slik at de kunne studere eller være i arbeid.

De siste årene har mødrehjemmene endret karakter til å bli rene barneverntiltak med fagpersonell og opplegg som blant annet skal styrke omsorgsevne og boevne hos beboerne.

Spøkelseshus

Inne i en av leilighetene på Rachel Grepp Heimen pakker en miljøterapeut tøy ned i store plastsekker for å flytte en liten familie ut av hovedbygningen før 1. mai, den offisielle nedleggelsesdatoen. Alis Gulden gruer seg til det blir tomt.

— Da blir det spøkelseshus, dette huset her. Jeg skyver det foran meg, for jeg synes det er så trist. Orker ikke å tenke på det, sier Gulden.

Alis Gulden viser oss rundt i bygningene som fram til sommeren utgjorde Rachel Grepp Heimen. Huset ble bygget i 1967, men er modernisert jevnlig.

• Hør radiodokumentaren i nettradio: Mødrelandet (nettradio)

Eget dukkevognrom

Istedenfor felles bad i hver etasje, er det nå bad i alle leilighetene. Noen av hybelleilighetene er slått sammen for å kunne romme store familier med mange barn.

I hovedhuset er et eget rom fullt av pent brukt tøy til mødre og barn i alle aldre og størrelser. Brukte bilstoler og barnevogner i alle varianter er klare til utlån.

I et annet rom ligger brukte leker og kosedyr stablet i hyller langs alle veggene. I et kott står dukkevogn etter dukkevogn og venter på at enda en liten jente eller gutt skal putte oppi tepper og dukker.

Hagen har sandkasse, benker og bord og lekebuss, lekehus og lekestativ til barna.

Vanskelig å bo

Ved familiesenteret har de beboerne som har hatt behov for det fått øve på å bo og etablere seg i samfunnet.

De har fått hjelp til å få en fastlege, komme seg til tannlege, eller lære å betale regninger. De ansatte har fulgt beboere som trenger det, til foreldremøter og hjulpet til med å få orden på økonomien. Alle de ansatte har sosialfaglig utdanning. Familiesenteret har stått for utredninger og sørget for tett oppfølging av beboerne, både foreldre og barn.

Mange av beboerne har hatt sosiale problemer, psykiske problemer eller samlivsproblemer. Gjennom familiesenteret har familiene fått kontakt med hjelpeapparatet for å få hjelp til å mestre livene sine bedre.

Det er barnevernet som søker om plass ved et familiesenter for familier i krise. Noen ganger er det akutt behov for trygghet, når både mor og barn var i fare.

Andre ganger fungerer familien så dårlig at hele familien trenger hjelp til å skape stabilitet og bedre omsorgen for barna sine. Mødre som soner en dom har kunnet bo på Rachel Grepp Heimen sammen med barna sine under soning.

På familiesentrene er ansatte tilgjengelige hele døgnet. Beboerne har muligheter for samtaler, praktisk veiledning og avlastning. Målet er at foreldrene skal bli bedre omsorgspersoner for barna sine og klare praktiske gjøremål.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Tok selv kontakt

Diemanta har bodd på Rachel Grepp Heimen flere ganger. Hun mener mødrehjemmet har hjulpet og støttet henne. Første gang hun kom til Rachel Grepp Heimen var det litt skummelt.

— Det var litt ukjent, og jeg visste ikke hvordan det virket. Men når jeg ble kjent med personalet, ble det veldig ok for meg og barna.

Da Diemanta hadde fire barn og ble gravid igjen, kom barnevernet inn i bildet. Hun tok selv kontakt med Rachel Grepp Heimen og fikk bo der igjen.

— Da gikk det bedre, jeg kunne reglene, og det ble ikke noen problemer, og da Ingrid fylte ett år, fikk vi oss egen leilighet, forteller Diemanta.

Etter at hun flyttet ut igjen, fulgte bydelen opp, og hun har nå alle barna sine hos seg.

Tiltak i hjemmet

Fram til i år har familiesentrene hatt om lag 50 plasser for sårbare familier i en vanskelig livssituasjon. Nå har Barne- og familieetaten gjort avtale om å ha tilgang på 20 familiesenterplasser ved de to siste familiesentrene i Oslo; Stiftelsen Sebbelow og Familiehuset Nanna-Marie, som drives av Kirkens Bymisjon.

• Les også: To vant, to forsvant

Bydelsbarnevernet satser nå mer på tiltak i hjemmet og forebyggende arbeid for familier i krise.

Flere av de tidligere ansatte ved Rachel Grepp Heimen frykter imidlertid at barneverntjenesten likevel ikke skal klare å fange opp de mest sårbare familiene, og at det kan føre til flere omsorgsovertakelser dersom ikke disse familiene får tett nok hjelp og støtte.

• Flere saker om mødrehjem og familiesentre i Oslo

Behov for mødrehjem

Etter at Oslo kommune sluttet å betale for driften av familiesentrene og bydelene selv skulle betale for oppholdene, ble færre familier plassert på byens mødrehjem.

Likevel kom det flere henvendelser fra barnevern og fra Oslo krisesenter også etter at Rachel Grepp Heimen ble vedtatt nedlagt. Styreren ved Rachel Grepp Heimen de siste 15 årene, Ingrid Kviberg, mener det sier noe om behovet for familiesentre i Oslo.

— Vi har tatt inn familier som andre familiesentre ikke har hatt kapasitet og bemanning til å ta inn. Mange av familiene her trenger botrening og omfattende hjelp. Nå vil mange familier falle mellom flere stoler, mens bydelene har lite varierte tiltak å sette inn.

— Det er trist at barn nå kan ende på hospits fordi kommunen ikke vil bruke familiesentrene. Dette handler om økonomi i finanskrisen. Familier som får problemer kunne isteden fått bohjelp ved Rachel Grepp Heimen og komme seg ut igjen. Barn skal ikke lide uansett. Hva skal vi med barnevern da? undrer Kviberg.

Selv har hun fulgt barnevernets utvikling og de politiske strømningene fra innsiden fra 1980. Hun peker på at både bostedsløse barnefamilier og voldsutsatte familier nå kommer til å slite:

— Det er bra at det satses forebyggende utenfor institusjonene, men jeg tror ikke det er mindre behov for familiesentre der ute, kanskje mer. Om 15 år kan barnevernbarnas organisasjon fortelle om konsekvensene, sier Kviberg

— Ved Rachel Grepp Heimen hadde hver familie to fagutdannede miljøterapeuter som drev målrettet endringsarbeid med familien. Alle ansatte hadde spesialkompetanse og videreutdanning. Vi hadde daglig kontakt med beboerne og fulgte dem opp tett. Vi oppsøkte de som ikke møtte opp til avtale, og var strenge med kravene til mødrene slik at de skulle lære å ta ansvar selv, sier tidligere assisterende styrer Alis Gulden.

• Trenger mer samarbeid rundt mødrene

Gjenbruk og etterbruk

Kommunen har august 2012 ikke avgjort hva Rachel Grepp Heimens bygninger skal brukes til. Arbeiderpartiets stiftelse Rachel Grepp Heimen eier bygningene og har bedt om å bli løst fra tomtefesteavtalen med Oslo kommune.

Saken ligger nå til behandling i Eiendoms- og Byfornyingsetaten. Avdelingsdirektør Hanne Svith kan bare fortelle at kommunen er i ferd med å vurdere hva som skal skje med bygningene, men at en avgjørelse ikke er klar før lenger ut på høsten.

Byråd Anniken Hauglie i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune kan ennå ikke si noe om framtidig bruk av bygningene på Tåsen. – Oslo kommune trenger boliger, og disse bygningene kan brukes til alt i min sektor, sier Hauglie.