Hopp til innhold

Har visst om dårlig skole-luft i 50 år

I over 50 år har denne brakken med elendig inneklima vært undervisningslokale for elever på Årvoll i Oslo. – Det er en skandale for Oslo kommune at denne gamle rønna fremdeles er i bruk, sier hovedverneombud Knut Myhrer.

Knut Myhrer

Verneombud for de ansatte i Undervisningsetaten i Oslo kommune er oppgitt over at undervisningsbrakken på Årvoll skole fremdeles er i bruk.

Foto: Tuva Jorfald / NRK

To ganger har Myhrer vært med på å stenge den såkalte ”hvite paviljongen” på Årvoll skole. Hver gang har den åpnet igjen, etter mindre utbedringer.

– Brakka sto her da jeg ble ansatt som lærer på denne skolen i 1970. Og den står her enda. Det gjør meg kjempefrustrert, sier han.

Knut Myhrer er i dag verneombud for alle ansatte i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Årvoll-brakka er slett ikke den eneste skolebrakken i Oslo. På byens grunnskoler står det 33 undervisningsbrakker av ulik kvalitet – noen av dem enda eldre enn den på Årvoll.

  • Sjekk hva Arbeidstilsynet, kommunen og elevene mener om din skole her!

Ulovlig

Seks av ti skoler i Oslo drives i dag ulovlig, viser NRK Brennpunkts oversikt. Hver dag går elever og lærere på disse skolene og risikerer samtidig å bli syke. I hele Norge går minst 200.000 barn på skoler som drives ulovlig. Skolene står åpne hver dag og bryter loven.

Brudd på forskriften om miljørettet helsevern kvalifiserer til bøter eller fengselsstraff i inntil tre måneder. Men ifølge Helsedepartementet har aldri noen blitt straffet. Jusprofessoren ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt
er en av landets fremst eksperter på offentlig forvaltning. Bernt er også mangeårig medlem i Arbeiderpartiet. Han mener kommunene bør straffes oftere.

– Kommunen burde få en kraftig straff for dette.Dette blir neppe tatt alvorlig før vi har fått markert nettopp at den som ikke oppfyller den plikten, kan få straff, sier Bernt.

  • Hvordan er det på din skole? Har du innspill og ideer? Kontakt oss!

Men det er lenge siden Arbeidstilsynet anmeldte skolene for dårlig inneklima. Selv om de har funnet feil og mangler ved 85 prosent av skolene de siste tre årene, har de ikke anmeldt kommunene som er skoleeier.

- Vi har større tradisjon for å anmelde i andre saker, innrømmer prosjektleder for Arbeidstilsynets satsing på inneklima, Conny Bruun.

- Burde stengt flere

Knut Myhrer er oppgitt over det han mener er et altfor svakt fokus på inneklimaet på norske skoler. Han mener politikerne må gjøre mye mer å sikre at barna kan gå på skolen uten å risikere å bli syke av luften.


– I skole-Norge er det dessverre slik at vi koster betydelige beløp på å holde gamle og elendige bygg i drift – i stedet for å erstatte dem med nye og brukbare lokaler. Resultatet er at generasjoner av skolebarn blir utsatt for negativ helsepåvirkning. Jeg har stengt mange skoler i Oslo, men burde sannsynligvis stengt flere, sier han.

Årvoll-brakken er en av norske skoler som har en lang og vond historie. Den ble satt opp rundt 1960, fordi barnekullene i den nybygde drabantbyen var mye større enn man hadde forutsett. Skolen var så full at den knaket i sammenføyningene, og all ledig plass ble tatt i bruk som klasserom.

– Allerede da den ble bygget tilfredsstilte den ikke de bygningsmessige kravene. Det fantes praktisk talt ingen lufting – bare et par små glugger. Da kan man selv tenke seg hvordan tilstanden er 50 år senere, mener Myhrer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Årvoll-brakka

Brakken på Årvoll skole har vært undervisningslokale i over 50 år.

Foto: Tuva Jorfald / NRK

I 1996 gjorde han et forsøk på å få kommunen til å ta tak i problemet.

- Da satt jeg i styringsgruppen for utbygging av Oslo-skolen. Jeg fortalte at brakka egentlig skulle vært revet i 1962, men at man hadde fortsatt å undervise i den på midlertidig godkjenning i over 30 år. Jeg foreslo å få den revet, men slik ble det ikke, sier han.

Døde dyr

For 12 år siden, i 2000, toppet det seg. En stygg stank begynte å sive opp gjennom gulvet. Det viste seg at det lå døde dyr og råtnet i krypkjelleren under brakka. Brakka ble sporenstreks stengt, og tiltak for å utbedre forholdene ble satt i gang.

- Når vi skulle rydde opp viste det seg at det ikke fantes isolasjon i veggene, og bare fem centimeter i taket. Brakka lot seg ikke etterisolere, så den ble i stedet tapetsert med elektriske panelovner. Når det er kaldt er jeg sikker på at brakka bruker mer strøm enn resten av skolen til sammen, sier Myhrer.

I fjor høst gjennomførte Arbeidstilsynet en ny inspeksjon på Årvoll skole. Skolen hadde fått inneklimaet godkjent atter forskrift om miljørettet helsevern. Men tilsynet fant en rekke ting å sette fingeren på.

« De fleste bygningenes tilstand oppleves som meget dårlig. Inn- og utvendig vedlikehold har betydelige mangler, og enkelte bygningers konstruksjon fører til at det er vanskelig å utbedre inneklimaproblemer», skrev Arbeidstilsynet, og noterte seg at både ansatte og elever klaget over det dårlige inneklimaet.

Oppgitt

Etter tilsynet ble deler av den hvite paviljongen på nytt stengt, denne gangen etter tydelig muggsopplukt i klasserommene.

Rektor Audun Aardal opplyser at paviljongen nå er i full drift igjen, etter utbedringer.

- Det er dårlig luft og ventilasjon, og det er vanskelig å styre temperaturen der inne. Men vi har dessverre ikke noe annet alternativ enn å bruke den. Vi har slitt med inneklimaet på hele skolen, men i sommer har det vært gjort mye. Nå jobber vi, i samarbeid med foreldrene, for å få gjort noe med brakka også, sier han.