Tvinges til å utrede urealistiske alternativer

I Stryn har de ønsket seg ny vei i 15 år. Regionen har mye eksportrettet industri, både innen marin og maritim industri, klesfabrikanter, møbelproduksjon og matproduksjon.

Tunnelene som forbinder industribygda med markedene på Østlandet er bare fire meter høye, mens de fleste vogntog som trafikkerer strekningen er 4,10 meter.

NRK Brennpunkt har gjennom flere år gransket resultatene av kvalitetssikringsordningen som ble innført i år 2000. Hensikten med ordningen var å sikre at store statlige investeringer blir vellykkede. Denne uken viser NRK.no noen av eksemplene på at kvalitetssikringen ikke alltid har fungert etter intensjonen.

– Katastrofe å bli stående på fjellet

Nordfjordkjøtt er en av Norges største kjøttprodusenter. Ferske varer går rett fra samlebåndet til lastebilene.

Varene må være i butikkene rundt i Norge om i løpet av få timer, men det trange nåløyet over Strynefjell er en konstant bekymring for bygda.

– Den største katastrofen er at vi kommer opp og blir stående på fjellet. Da får vi ikke varene ut igjen. Det er ikke mulig å snu biler der oppe. Og vi vet aldri når fjellet blir stengt. Det skjer helt plutselig, og da står vi der, forteller Rolf Tenden, fylkesleder i Norges Lastebileierforbund i Sogn og Fjordane.

Ett alternativ peker seg ut

Statens vegvesen har lenge visst at veien er dårlig. I 2010 fikk prosjektleder Inge Alsaker oppdraget med å utrede en ny vei som skal erstatte tre trange tunneler og 400 meter rasfarlige vei.

I alt er det utredet ti forslag til veiløsninger, for å utbedre et trangt og rasfarlig strekk. Men logisk sett så prosjektlederen bare én løsning på problemet. Han ønsker alternativ B, det korteste og billigste alterativet.

– Her er det ikke mye å velge på altså, sier prosjektleder Alsaker.
– Hvorfor planlegger dere dem da?
– Det er politikerne som skal velge, og de skal ha et bredt spekter å velge i. Hvis de vil ha alternativet til fem milliarder, ja så bygger vi det. Men i de fleste tilfeller så blir ikke det valgt, sier han.

Tidkrevende kvalitetsreform

Grunnen til at prosjektlederen i Statens vegvesen må regne på urealistiske alternativer, er kvalitetssikringsordningen Stortinget innførte i år 2000.

Ordningen innebærer at prosjektledere først skal skrive en konseptvalgutredning, som blir kvalitetssikret av eksterne konsulenter. Deretter utarbeides et forprosjekt, som igjen kvalitetssikres av nye konsulenter. Først når alle trinnene er tilbakelagt kan prosjektleder planlegge byggestart. Prosessen tar i snitt fire år.

– I alle utredningene jeg har vært med på har jeg sagt: Ta fra ufaglærte linjal og blyant, ellers ender det opp i et forslag. Alle tanker blir til streker på kartet, som på Strynefjellet, der det etter hvert var 12–15 forslag. Det er jo galskap, sier Rolf Tenden.

– Skyter spurv med kanon

Prosjektlederen fra Statens vegvesen mener kvalitetssikringsordningen kan være god, men ikke i alle slags prosjekter.

– Det er mye med metodikken som er bra, men det er litt som å skyte spurv med kanon når en bruker systemet på denne type prosjekt, sier Alsaker.

Alsaker var ferdig med konseptvalgutredningen med de ti alternativene i 2012. Han har anbefalt den korteste og billigste løsningen. Etter et knapt år kom kvalitetssikringsrapporten til 1,4 millioner kroner. Konsulentene kom frem til at Alsaker har rett: Det korteste og billigste alternativet var best, men anbefaler samtidig at enda flere veialternativer skal utredes.

– Konstruerer urealistiske konsept

Det er ikke bare over Strynefjellet Statens vegvesen klager over at de må utrede veier som aldri vil bli bygget.

I en evaluering av kvalitetssikringsordningen fra 2012 tar Vegvesenet opp problemet med at alle prosjekter over 750 millioner må gjennom ordningen, uansett kompleksitet.

«Det er en oppfatning at det i flere av KVUene har vært problematisk å finne frem til prinsipielt ulike konsept, og at det er konstruert mer eller mindre urealistiske konsept, for eksempel med ulik vegstandard», heter det i evalueringsrapporten fra Statens vegvesen.

Også Jernbaneverket klager over at de må finne frem til ulike konsepter der det reelle handlingsrommet er lite.

«Krav om gjensidig utelukkende konsepter i bypakker fremstår som meningsløst», heter det i deres evaluering av kvalitetssikringsordningen.

Les hele evalueringsrapporten fra Jernbaneverket.

Vedlikehold for 75 millioner gjør veiene smalere

Mens regjeringen vurderer hvilken løsning de vil gå for over Strynefjellet, har det vært nødvendig å vedlikeholde og sikre de gamle tunnelene for 75 millioner kroner.

Men det nye asfaltlaget Vegvesenet var nødt å legge, har ikke gjort hverdagen lettere for de over fire meter høye trailerne. På deler av tunnelen der det tidligere var bredt nok til at to vogntog klarte å passere hverandre, står de nå fast.

– Det er livsnerven for hele bygden vår, og har vi ikke veien, så er det ikke vits i å bo her, sier Rolf Tenden.

Kan ikke starte planlegging

Prosjektlederen fra Statens vegvesen skulle gjerne kommet i gang med å planlegge den faktiske utbyggingen.

– Det er en voldsom tidsbruk for å komme frem til at vi kanskje skal begynne å planlegge, sier Alsaker.
– For dere kan ikke begynne å planlegge?
– Nei, vi kan ikke planlegge før vi har et vedtak fra regjeringen, det har vi ikke lov til.
– Hvorfor tar det så lang tid?
– Nei, det må du ikke spørre meg om. Vi var ferdige for lenge siden. Og så går jo tiden, sier Alsaker.

Rykker tilbake til start

Regjeringen fikk rapportene for to år siden. I februar fikk Alsaker et vedtak, men det var ikke det vedtaket han ønsket seg. Regjeringen ber ham utrede enda flere veialternativer.

Prosjektlederen fikk én måned på seg til å skrive tilleggsutredningen. Han holdt fristen og leverte i mars i år. Der konkluderer Statens vegvesen med at de nye veialternativene er uaktuelle, men at nøyaktig trasévalg innenfor B-alternativet bør skje gjennom kommunedelplanlegging.

Etter et halvt år ligger den nye utredningen og venter på å bli tildelt en kvalitetssikrer. Selve kvalitetssikringen har ikke startet.

Åpner for å forenkle prosessen

Ifølge statssekretær i Finansdepartementet Jon Gunnar Pedersen, kommer kravet om å utrede mange alternativer som regel fra kommuner, naboer eller etaten selv, ikke fra reglene i den statlige kvalitetssikringsordningen.

Han åpner likevel for at enkelte prosjekter skal slippe konseptvalgutredning framover.

– Det er snakk om å finne enklere løsninger der prosjekter uten mange alternativer kan kjøres raskere gjennom systemet, uten alle kvalitetssikringsleddene, sier Pedersen.

Han er likevel tydelig på at det er bedre å utrede for mange enn for få alternativer:

– Er man i tvil, er det bedre å kjøre full kvalitetssikringsprosess. Hvis det oppdages senere, i regjeringen eller på Stortinget, at man ikke har utredet alle konsepter, går prosjektet rett tilbake til start, sier Pedersen.

Se mer om kvalitetssikring av store statlige prosjekter på NRK Brennpunkt tirsdag.