– Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene

«Jeg får vondt i hodet, for det er ikke god luft.»

«Vi hadde hull i vinduskarmen, og vann under bygningen.»

«Det er kaldt i klasserommet.» «Om sommeren er det så varmt at vi må ha døra åpen.»

«Det er mugg og sopp på skolen. Sopp kan være farlig, barn kan få utslett av det.»

Utsagnene kommer fra femteklassinger i formingstimen ved Eiganes skole i Stavanger. 1998 var fristen kommunene fikk for å sikre god luft i klasserommene og muggfrie toaletter og gymsaler. Forskrift for miljørettet helsevern skal sammen med Opplæringsloven sikre at barn og ungdommer har god og helsefremmende luft i klasserommene.

I dag – 14 år senere – er det fremdeles fire av ti skoler som ikke tilfredsstiller kravene, og dermed drives ulovlig. Det betyr at minst 200 000 barn hver eneste dag går på en skole med ulovlig inneklima. Samtidig kan NRK Brennpunkt dokumentere at det er flere feil ved de skolene som på papiret skal være helt i orden.

Hvordan står det til på din skole? Sjekk her!

Eiganes skole i Stavanger er en av skolene som er midlertidig godkjent. «Bærer preg av slitasje, og fremstår som dårlig vedlikehold. Inneklimaet oppleves som dårlig», fastslår Arbeidstilsynet.

Da inspektørene var der i april i år opplevde de «dårlig luft, tegn på lekkasjer fra tak, råtne vinduskarmer, punkterte vinduer, sopp i bøttekott, svikt i gulv og ingen solavskjerming» – for å nevne noe av det som står i rapporten.

Politikerne i Stavanger har bestemt at det skal bygges ny skole – men den kan tidligst stå ferdig om to år. Da er Unn, Oda og Kitty ferdig med sin tid på barneskolen.

• Hvordan ser det ut på din skole? Ta bilder og last de opp i NRKs store undersøkelse!

– Ingen vil gå på do her

– Ingen vil gå på do her. Det er masse sopp, og vi holder oss hele dagen, sier Kitty Helgø.

Jentene i femteklasse synes det beste hadde vært å få helt ny skole nå. I stedet opplever de at enkelte ting repareres, mens andre feil og mangler får stå urørt.

De fikser stadig småting. Hullet i vinduskarmen ble tettet, sier Oda Drag-Erlandsen.

Etter massivt press fra foreldre, undersøkelser av elevenes innemiljø og stor medieoppmerksomhet, bestemte stavangerpolitikerne i juni å sette av 300.000 kroner til utredningen av ny skole.

• NETT-TV: Se Eiganes skole på FBI

Rektor Anne Bente Fosse har tro på at ny skole kan stå ferdig sommeren om to år.

– Politikerne har tatt godt tak i saken og jobbet raskt, sier Fosse, som selv sendte bekymringsmelding om tilstanden til særlig de tre paviljongene høsten 2011. Hun håper nå at de kan bli revet så snart som mulig, samtidig som det settes opp nye, midlertidige bygg elevene kan lære i mens de venter på ny skole.

• Hvordan er det på din skole? Si din mening nederst i artikkelen eller kommenter på Facebook!

Skal bygge igjen vinduer

Tre brakkebygninger, såkalte paviljonger, huser første til femteklasse. Sjette og sjuende har klasserom i hovedbygningen, der også administrasjonen og lærernes arbeidsrom ligger.

Før Fosse begynte som rektor i 2011, hadde hun jobbet ti år på Vardeneset skole i Stavanger, som ble rehabilitert mens hun var der. På 90-tallet jobbet hun i den langt mindre Hjelmeland kommune i samme fylke.

• Har du tips og innspill? Kontakt oss!

– Der var det flotte, nyrehabiliterte bygninger, så forskjellen var stor. Likevel tror jeg Stavanger ligger langt fremme sammenlignet med andre storbyer, sier hun.

Rektoren forteller om jordkjelleren under den ene paviljongen. Hulrommet blir fylt med vann når det har vært mye nedbør. Sopp og mugg på vegger, som nå er fjernet, men som kommer til å komme tilbake så lenge paviljongene står. Vinduer som er så gamle og råtne at de i sommer skal dekkes over med plater. Hun vet også at ikke alle elevene har lyst til å gå på do på skolen.

– De er rene, men gamle, sier Fosse.

58 deler ett toalett

Hun trekker også frem at 65 ansatte må dele to toaletter. Hvis man følger Arbeidstilsynets krav, skal ett av dem forbeholdes menn. I så tilfelle har 58 kvinnelige ansatte én do på deling.

Og når lærerne ikke har time, må de sitte i et arbeidsrom uten skikkelig ventilasjon.

– Vi bygger annerledes i dag. Dagens forskrift sier at skolebygninger skal fremme elevenes læring og helse. Det er et ganske sterkt signal, sier rektoren.

Fem av ti elever har hodepine

Rannveig S. Stangeland er en av foreldrene som engasjerte seg i den såkalte Utbyggingsgruppa. Etter mange timers frivillig arbeid, en spørreundersøkelse om elevenes helse, lobbyvirksomhet mot politikere og diverse medieopptredener fikk foreldrene til slutt sikret at barna får ny skole.

Nesten halvparten av foreldrene som svarte på Utbyggingsgruppas undersøkelse, oppga at deres barn hadde hodepine. En tredel sa at hodepinen og andre symptomer forsvant eller ble svakere i skoleferien.

– Dette, sammen med alt det andre vi har fått vite det siste året, gjør at vi mener det ikke er bra å oppholde seg i disse bygningene, sier Stangeland.

Det er fra foreldrene lederen for kommunalstyret Oppvekst i Stavanger, John Peter Hernes (H) først fikk høre om problemene på skolen.

– Min mening er at byggene har blitt så dårlig av to grunner. Byggene er fundamentert på en måte som bokstavelig talt ikke holder vann med den beliggenheten de har. I tillegg har ikke skolen og eiendomsdrift ivaretatt enklere vedlikehold på godt nok. Flere har latt være å ta ansvar for ting som kunne ha blitt utbedret på en enkel måte og med små kostnader, mener Hernes.

Ordføreren i Stavanger, Christine Sagen Helgø (H) har selv barn på Eiganes skole, og ønsker derfor ikke å svare i denne saken. Men hennes partifelle Hernes forteller at han er overbevist om at skolen må rives så snart som mulig.

– Byggene bør rives og erstattes med nye bygg som er fundamentert og bygget slik det skal være i 2012. Dette er nå tatt inn i skolebruksplanen for Stavanger, og det er satt av penger til et forprosjekt, forteller han.

Flytter ut av paviljongene

Jentene i formingstimen har skrevet leserinnlegg i avisen om forholdene på skolen. Fram til nå har de hatt klasserom i paviljongene. Denne høsten flytter de til hovedbygningen. Det er de glade for.

– Det er bedre her. Bedre luft, sier Kitty Helgø.

– I denne bygningen blir du ikke så kald, og heller ikke så varm. Du føler du går mer på en skole, sier Unn Helliesen Ramsland.

– Skoler skal være ryddige, rene, ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene, mener Oda Drag-Erlandsen.

Selv om det skulle gå bare to år før den nye skolen står ferdig, kommer jentene aldri til å gå på den. Da har de begynt på ungdomsskolen. Likevel er de glade på de yngre elevenes vegne.

– Vi får jo ikke oppleve det, men det er jo fint for de andre.