– Ildsjeler avgjør om elevene lærer nok data

– Det er et stort «strekk i laget», for å bruke fotballspråket. Noen lærere er helt fantastiske og gjør en flott jobb, andre er dessverre helt i den andre enden av skalaen, sier direktør Trond Ingebretsen i Senter for IKT i utdanningen.

Senteret er underlagt Kunnskapsdepartementet, og har som oppgave å styrke kunnskapen om og øke bruken av IKT i skolen.

– Ofte ser vi at det digitale er drevet av ildsjeler. Vi er bekymret over at det dermed blir en såpass ulik tilnærming mellom skolene.

– Har ikke fulgt med på utviklingen

Han mener mange skoler ikke har fulgt den teknologiske utviklingen i resten av samfunnet.

– Det er en sannhet med modifikasjoner at utstyret er på plass, spesielt i ungdomsskolen. Jeg har stor sympati med lærere som ikke orker å sette i gang med pc-er som er gamle eller ikke virker. Jeg skjønner at de tenker at det ikke lønner seg når utstyret er så dårlig, sier han.

Ingebretsen sier ett av de største problemene er at de skolene som faktisk velger å satse på det digitale, må ta kostnadene selv.

– Den viljen og evnen varierer naturlig nok fra kommune til kommune, sier han.

• Les også: Digitale klasseskiller i skolen

Like viktig som lesing og regning

I 2006 kom skolereformen Kunnskapsløftet. Der ble evnen til å bruke digitale verktøy definert som den 5. basisferdigheten i skolen. Ifølge den nye læreplanen skal IKT være en integrert del av alle fag. Selv kroppsøving.

Tilgangen til teknisk utstyr har blitt stadig bedre. Men når det kommer til det å bruke det i undervisningen, står det ikke like bra til ved mange av landets over 1200 ungdomsskoler.

Selv om Kunnskapsløftet satte klare mål for hva elevene skal lære, er det ingen tilsvarende krav til hvordan det digitale skal brukes. På de fleste skolene er det ingen formelle krav til digital kompetanse hos de som underviser, eller planer for videreutdanning slik at de ansatte kan følge med på den tekniske utviklingen.

• Les: Norge skuffer i ny PISA-test

– Møter motstand

Odin Hetland Nøsen har vært undervisningsinspektør ved Harestad skole i Randaberg i over ti år. Han står også bak bloggen «IKT og skole».

– Det er vel ingen hemmelighet at nye ting ofte møter en del motstand hos lærere. Dette gjelder kanskje spesielt data og IKT, sier han til NRK.no.

– Dessverre er det fremdeles slik at for mange lærere er data noe de ikke har noe forhold til i særlig grad, verken privat eller profesjonelt. Mange føler seg rett og slett litt hjelpeløse, forteller han.

– Data oppleves som merarbeid

– For noen lærere, spesielt de eldste, oppleves innføringen av IKT som merarbeid. De må lære å beherske et verktøy de aldri har brukt før, og i tillegg begynne å tenke på hvordan dette skal brukes i undervisningen, sier Nøsen.

Noen lærere er heller ikke med på at det skal være nødvendig med IKT. Skolen har fungert fint så lenge uten, så hvorfor innføre noe som kanskje bare gjør ting verre?

– Alle lærere har jo hørt skrekkhistoriene om hvor mye elevene er på Facebook og andre uhumskheter i timene, forteller Nøsen.

• Les: Snart klart for den digitale skolen

Endrer ikke undervisningen

På mange av skolene har utstyret bare i liten grad endret hvordan lærerne jobber.

Moderne og kostbart utstyr, som i utgangspunktet kunne åpnet for nye og spennende måter å formidle kunnskap på, blir stående nesten ubrukt. I mange klasserom står dyre pc-er og samler støv, eller blir bare brukt til enkle oppgaver.

I praksis betyr det at mange elever nesten ikke bruker data på skolen. En undersøkelse fra i fjor viste at databruken er på vei ned blant elevene. 76 prosent av landets niendeklassinger bruker datamaskin mindre enn tre timer i uka i skolesammenheng.

Det står i grell kontrast til kravet om at IKT skal være integrert i alle fag.

• Les også: Stor forskjell på databruk i skolen

– Data må bli en del av hverdagen

På Harestad skole har de tatt en rekke grep. Både for å bedre ferdighetene og innstillingen hos lærerne, forteller Nøsen. Han sier oppskriften først og fremst er å ha nok utstyr som virker. Da kommer mye av av seg selv, mener han.

Han sier lærere fremdeles bruker for mye privat utstyr. Ofte fordi skolen ikke har råd til å gi de ansatte ting som vanligvis er helt normalt på en arbeidsplass.

– For meg handler det mest om å ha enkel tilgang til utstyret en forventer at vi skal bruke. Gi lærere nettbrett, en bærbar pc og smarttelefon - og legg opp hverdagen slik at alle må bruke det.

Når utstyret først er på plass, handler mye rett og slett om å gjøre datamaskinen til et hverdagslig verktøy. Både for de som underviser og for elevene.

– Ledelsen ved skolen må gjøre grep slik at det blir vanlig å bruke IKT. Jevn og hverdagslig bruk er den beste opplæringen de kan få, mener Nøsen.

Rom for forbedringer

– Det er naturligvis stor variasjon i lærernes IKT-ferdigheter, som i de aller fleste andre yrkesgrupper, forteller Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet til NRK.no.

Han mener ferdighetene hos lærerne jevnt over er gode, men også at det i norsk skole fortsatt er rom for forbedringer.

– Det er for eksempel fortsatt behov for å utvikle måten IKT brukes i undervisningen, sier han.

Han mener det ikke er et spørsmål om det digitale skal brukes mer eller mindre i skolen, men at lærerne må jobbe med å finne de gode måtene å bruke de nye verktøyene på.

– For at vi lærere skal kunne utnytte potensialet som ligger i IKT, må vi være sterkt delaktige i å finne frem til god bruk som er integrert som en del av alle fagene. Vi har erfart at det ikke bare er å pøse på med datamaskiner og tro at det er læringsfremmende i seg selv, forteller han.

– Må selv ta ansvar

Han sier Utdanningsforbundet ikke har tro på at myndighetene skal gå inn og stille krav til hvordan data brukes i klasserommene, men at de kan være med på å legge til rette for det utvikles verktøy og metoder på skolenes egne premisser.

– Det er i hovedsak arbeidsgiverne, det vil si kommunene og fylkeskommunene, som har ansvar for at vi får den nødvendige kompetanseutviklingen. Og ikke minst at lærere selv tar ansvar og sørger for videreutdanning og etterutdanning, sier Skyvulstad.

Ser tegn til bedring

– På mange måter er vi nå i gang med å rokke ved en undervisningsform som har blitt finpusset gjennom hundrevis av år. Det merker vi mobiliserer motstand hos en del, sier Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen.

Han sier den tradisjonelle læreboka fremdeles står veldig sterkt i norsk skole. Senteret har vært en pådriver for å innføre flere sentrale krav, blant annet i utdanningen av nye lærere.

– Vi ser at kunnskapen er dårligst hos de med høyest og lavest ansiennitet, det vil si de eldste lærerne og de som er helt nyutdannede, sier han.

Undersøkelser de har utført viser at rundt 80 prosent av de nyutdannede lærerne mener dataundervisningen er for dårlig, og at de ønsker mer kompetanse på å integrere data i undervisningen.

– Trenden er positiv. Vi ser at flere lærere nå begynner å få øynene opp for mulighetene som ligger i det digitale. Men vi ser også utdanningen av lærere slik den er i dag, ikke er god nok, sier han.