Hver skole i Norge skal etter loven ha god, helsefremmende luft som gjør det best mulig for elevene å lære mest mulig mens de er på skolen. Men slik er det ikke for alle elever i Norge.
NRK Brennpunkt har gått igjennom tall fra Utdanningsdirektoratet og kan dokumentere at minst 200 000 barn går på skoler som drives i strid med lovverket. Det betyr at hver eneste dag går en av tre elever i Norge på skoler med ulovlig inneklima.
– Hvis det ikke er et fullt forsvarlig inneklima på skolen, så er det lovstridig, sier prosjektleder Conny Bruun i Arbeidstilsynet. Hun har ledet inneklima-tilsyn ved norske skoler de siste tre årene.
- Sjekk hvordan inneklimaet er ved din skole her!
- Les mer om hvordan NRK Brennpunkt kan dokumentere nye tall her!
Arbeidstilsynet har undersøkt inneklimaet ved 1300 grunnskoler de siste tre årene. Brennpunkt har gjennomgått rapportene fra disse tilsynene – og resultatet er nedslående: Ved 85 prosent av skolene Arbeidstilsynet besøkte, fant de feil og mangler.
Det kan være alt fra sopp og mugg, vannlekkasjer, dårlig luft, asbest, ødelagte vinduer og nedslitte toaletter ingen vil bruke, til manglende systemer for vedlikehold og inneklima.
Mens kommunene som eier og driver skolene mener at flertallet av norske skoler har et inneklima som fremmer helse og trivsel slik Opplæringsloven og forskrift for miljørettet helsevern krever, finner Arbeidstilsynet alvorlige feil og mangler.
- Hva mener din kommune om din skole? Og hva mener Arbeidstilsynet om din skole? Sjekk her!
Syke
Det er godt dokumentert hva et dårlig inneklima fører til. Friske lærere og elever kan oppleve hodepine, hoste, tørre øyne og vanskeligheter med å konsentrere seg. Folk med astma og allergier blir dårligere og sykdommen blir verre når luften enten er for tett eller full av muggsopp. Forskning viser også at det er vesentlig vanskeligere å både lære og lære bort i klasserom med dårlig luft.
Spesialist i arbeidsmedisin og overlege, Jan Vilhelm Bakke har jobbet med inneklima på arbeidsplasser de siste 30 årene. Han er rystet over at så mange barneskoler og ungdomsskoler ikke følger lovverket.
— Vi har visst i 150 år at det bør være nok og ren luft i klasserom. Det er underlig at vi følger kravene i andre bygg, men at spesielt grunnskoler ikke skal ha godt inneklima. Det er dokumentert både i Norge og fra andre land at folk blir unormalt trøtte, får hodepine og konsentrasjonsvansker av dårlig inneklima. Samtidig er det intuitivt forståelig at hvis du sitter i en bygning hvor du blir trett og får vondt i hodet så lærer du mindre, sier Jan Vilhelm Bakke.
Hvordan er luften på din skole? Si din mening nederst i artikkelen eller på Brennpunkts Facebook-side.
En undersøkelse av tiåringer fra blant annet Norge, Sverige og Danmark i 2010 viste at elevene oftere hadde hoste og forkjølelse i klasserom med mye CO2. Samtidig viser undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå at lærere er den yrkesgruppen som sammen med sykepleiere selv sier de er mest plaget av dårlig inneklima på jobben.
Direktører og politikere kommer best ut av undersøkelsen.
Det er også mest arbeidsrelatert astma blant sykepleiere, lærer og renholdere.
— Drift og vedlikehold av skolebygg blir nedprioritert av politikerne så lenge velgerne ikke er opptatt av det. De virkelig alvorlige tingene som utvikling og forverring av astma og andre sykdommer skjer fordi man ikke vedlikeholder skolebyggene. Det er også et alvorlig problem at flere ti tusen årsverk går tapt hvert år på grunn av feil temperatur og dårlig luftkvalitet på skolene, mener Bakke.
Har du tips og innspill? Kontakt oss her!
Ulovlig
I 1996 ble forskrift om miljørettet helsevern i skoler innført. Forskriften skulle sikre god luft i klasserommene og ikke noe mugg på toaletter eller i gymsalene. Helsedepartementet ga kommunene to år på å innfri kravene. I dag – 14 år senere – viser NRK Brennpunkts gjennomgang at fire av ti skoler fremdeles ikke er godkjent. Det betyr at 200 000 barn går på skoler som enten ikke er godkjent eller midlertidig godkjent.
— Skoler som driver uten godkjenning, driver ikke i tråd med regelverket, innrømmer kommunikasjonsrådgiver Finn Oluf Nyquist ved Helsedepartementet.
NRK Brennpunkts gjennomgang viser at flertallet av skolene som er midlertidig godkjent, har vært det siden loven ble innført. Det mener Helsedepartementet er i strid med lovverket. Derfor sendte departementet i januar i år ut et rundskriv til alle kommunene hvor de påpekte dette.
Spesialist i arbeidsmedisin og overlege, Jan Vilhelm Bakke har jobbet med inneklima på arbeidsplasser de siste 30 årene.
Men siden da har hverken Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet eller Helsedepartementet fått noen rapporter om skoler som har endret status. Det er heller ingen som har hørt om skoler som har mistet sitt godkjenningsstempel fra kommunene.
— Det vi spesielt ikke liker er at så mange skoler er midlertidig godkjent. Vi har derfor fulgt opp rundskrivet fra departementet med en veileder med tiltak for utbedring. Vi håper at det vil hjelpe. Og nå til høsten vil vi igjen spørre kommunene om hvordan inneklimaet er ved skolene, forklarer seniorrådgiver Anders Smith i Helsedirektoratet.
Lærer mindre
Forskning fra USA i 2011 viser også at barn i klasserom med dårlig og tett luft lærer mindre og bruker lengre tid på å løse oppgaver enn elever som satt i rom med god luft. Også i Danmark har forskere sett på sammenhengen mellom luftkvalitet, temperatur og elevenes prestasjoner.
Eksperimenter fra en dansk barneskole viser at barna løste matte- og språk-oppgaver raskere når de økte ventilasjonen eller senket temperaturen.
— Mer luft og lavere temperaturer i klasserommene øker elevenes prestasjoner. Ved å doble ventilasjonen øker prestasjonene med opp mot 14 prosent, forteller forsker Pawel Wargocki ved Danmarks tekniske universitet.
Andre studier fra Danmark viser også at dårlig luftkvalitet reduserer hvor mye folk får gjort på jobben med seks til ni prosent.
Økt temperatur, dårlig ventilasjon og støy peker seg ut som avgjørende for konsentrasjon og arbeidsevne. Wargocki mener forskningen viser hvorfor god luftkvalitet er viktig for å lære.
— Dårlig luft kan være et hinder for barns riktige utvikling. Ikke bare når det gjelder helse, men også for hva de kan lære. Dette kan også ha stor betydning for barnas fremtidige yrkesliv og dermed også den nasjonale økonomien, mener Wargocki.
Han planlegger nå flere studier av luftkvaliteten i danske klasserom.
— Vi skal se på sammenhengen mellom luftkvalitet og fravær blant elever. I tillegg vil vi se på sammenhengen mellom luftkvalitet og elevenes utvikling og framdrift ved å bruke standardiserte tester, forteller Wargocki.
