I Norge er vi lært opp til å tro at vi bruker ren vannkraft, og at elektrisiteten som kommer i stikkontakter, lyspærer og panelovner er fri for utslipp.
Men de siste tjue årene er vi blitt en del av et større kraftmarked, og i perioder importerer vi kraft.
Lett å styre vannkraften
Den norske kraftproduksjonen er lett å regulere. På kort tid kan turbinen i kraftstasjonen stenges, og vannet samles i magasinene.
Verre er det for de som produserer kullkraft og kjernekraft. Slike anlegg tar lang tid både å starte og stoppe, og det er for eksempel kostbart å nedregulere produksjonen.
I markedet er det minst forbruk om natta og da blir elektrisiteten vesentlig billigere, ifølge Nordpool Spot og Statnett.
- Les også:
- Les også:
Importerer billig om natten
Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft, bekrefter at kraften vi får inn fra Nederlad og Danmark kan være kjerne- eller kullkraft.
Foto: Brennpunkt / NRKDet lønner seg således for norske produsenter å spare på vannet om natten, og heller importere billig utenlandsk kraft. Om morgenen og på dagtid øker forbruket av strøm både i Norge og i utlandet. Da er den norske kraften etterspurt i utlandet og strømprisen stiger.
Når vi importerer kraft fra for eksempel Danmark eller Nederland, vet vi ikke om det er ren vindkraft eller skitten kullkraft og atomkraft vi får i stikkontaktene. Det sier sivilingeniør Ragnar Sira ved Statnetts landssentral:
— Strøm er strøm, så når den er kommet inn i ledningene så vet vi ikke noe om det. Men vi vet jo at det er bare i Norge og Sverige det i hovedsak er vannkraft. Så den kraften vi får inn nå fra Nederland og fra Danmark vil være termisk energi. Det vil være kjernekraft eller kullkraft, for eksempel.
Også pressetalsmann i Statkraft, Knut Fjerdingstad, bekrefter at dette, og påpeker at det ikke er noen grenser i kablene i kraftmarkedet, siden kraften flyter fritt.
— Det er klart at i denne miksen av energi som vi også får i våre stikkontakter, er det også kjernekraft, kullkraft og vannkraft, og de kommer fra ulike steder uten at vi kan se det, sier Fjerdingstad.
Grønne sertifikater
Fram mot 2020 skal kraftproduksjonen i Norge økes mye gjennom ordningen med grønne sertifikater. Dette innebærer både vindkraft og mange små vannkraftutbygginger.
Tilsvarende skal også de andre nordiske landene øke sin utbygging av fornybar energi, i første rekke vindkraft.
- Les:
- Se:
Men det vil ta mange år før både kullkraft og atomkraft kan fases ut i Europa. Med flere kabler til utlandet kan dette bli en gullgruve for Norge, forteller konserndirektør for produsjon Steinar Bysveen i Statkraft:
— De som skal satse på vindkraft i andre land vil ha behov for kraft når det ikke blåser og da kan vi levere kraft fra norske vannkraftverk mot at vi tar inn kraft andre veien når det blåser mye og forbruket i andre land er lavt. Vi vil som samfunn tjene på det fordi vi selger en vare ut til høy pris og importerer en vare inn til en lavere pris. Med den eierstrukturen vi har i kraftsektoren i Norge, der praktisk talt alt er på offentlige hender, går det til sjuende og sist til deg og meg og til velstand, sier Bysveen i Statkraft.
