«Skjult terror» fra høyreekstreme

De høyreekstreme hatgruppene i Europa har i over 10 år levd i skyggen av radikal islamisme. Tendensen viser at de store, tradisjonelle terroranslagene fra høyresiden har hatt en klar nedgang de siste årene, men det betyr ikke at den høyreekstreme terroren ligger død.

– De store terroraksjonene av typen vi så med Anders Behring Breivik 22. juli er på mange måter unntakene i Europa. De forekom oftere på 1970- og 1980-tallet enn nå, sier terrorforsker Jan Oskar Engene til NRK.no.

Engene er førsteamenuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, og har blant annet forsket på terrorisme i Vest-Europa etter annen verdenskrig.

Selv om det høyreekstreme trusselbildet har forandret seg de siste årene mener han det fremdeles blir fokusert for mye på de store terrorangrepene. Det fører samtidig til at politisk motiverte drap og vold fra den ekstreme høyresiden i mange tilfeller har blitt oversett eller ignorert.

Politisk vold og drap

I august i år ble fire ungarske nynazister fengslet etter en serie angrep som skulle ende med døden for seks romfolk. Gjennom over ett år, i perioden mellom 2008 og 2009, angrep den høyreekstreme gruppen flere forskjellige romlandsbyer.

På natten 23. februar 2009 kastet nynazistene brannbomber mot en rekke hus i den lille landsbyen Tatárszentgyörgy. Når de livredde landsbyboerne forsøkte å rømme ble de møtt av en skur av kuler fra nynazistene som sto i mørket utenfor og ventet.

Ett av ofrene - Robert Csorba - var bare fire år gammel da han ble truffet i hodet og drept av en av kulene. Sammen med faren hadde han prøvd å rømme fra det overtente hjemmet deres.

Drapene fikk bred dekning i en rekke europeiske medier, men uten at politiet angivelig viste noen særlig vilje til å etterforske de brutale overfallene. I de første rapportene fra det lokale politiet ble det hele beskrevet som et hendelig uhell der en elektrisk kortslutning var årsaken til dødsfallene.

Etter massive protester fra flere menneskerettighetsorganisasjoner, blant annet Amnesty, ble saken overlatt til sentrale politimyndigheter. Det førte til slutt til fengslingen av overfallsmennene.

– Serier av små angrep

Slike angrep er typisk for den nye høyreekstreme terroren som rammer flere europeiske land.

– Terrorisme er et problem på to måter. Enten ved store terroraksjoner som krever mange menneskeliv, eller ved serier av små angrep som over tid og til sammen dreper mange, sier Engene.

Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 har de små angrepene kommet i skyggen av de store, voldsomme angrepene. Det kan også ha medvirket til at de mange små angrepene fra høyreekstreme ikke kommer med i offisielle statistikker, forklarer han.

Han advarer mot denne typen politisk motivert vold og angrep som samlet tar mange menneskeliv og som skaper frykt hos store befolkningsgrupper.

– Slike lavskalaangrep har fått liten oppmerksomhet. Jeg mener det er viktig å huske på at de store angrepene ikke utgjør hele terrorbildet, sier han.

• Les: – Frykter høyreekstrem terror mest

Innrapporterer ikke terror

Vold fra høyreekstreme havner i flere land ikke i statistikkene for terroranslag. De siste årene, siden midten av 2000-tallet, har det nesten ikke blitt innrapportert noen slike hendelser til Europol, forteller han. Europol er EUs organisasjon for politisamarbeid, og har en egen database over politisk motivert vold og terror.

Det er ikke fordi denne typen angrep har sluttet å eksistere, men fordi det har blitt mindre oppmerksomhet rundt denne typen terror, forklarer Engene.

I deler av Europa og kanskje spesielt i Russland er situasjonen spesielt dramatisk. Det mangler likevel sammenlignbare tall og underrapporteringen på slike angrep er sannsynligvis svært stor, forteller han.

I Russland har det de siste årene vært flere drap på utenlandske gjestearbeidere og studenter. I Øst- og Sentraleuropa har spesielt romfolket og muslimer vært mål for slike angrep. Andre grupper som har vært rammet av disse hatgruppene er homofile og jøder.

• Les: Over 1000 arrestert etter raseopptøyer i Moskva

Tre terrorbølger i Europa

Høyreekstrem terror har sporadisk stått for store aksjoner som har tatt mange liv. Aksjonene har ofte kommet plutselig og uventet, noe vi ikke minst så med Anders Behring Breiviks terroranslag 22. juli 2011.

Historisk har det i Europa vært noen få, store og velorganiserte grupper som har stått bak forholdsvis mange og alvorlige angrep. Europa har opplevd flere «bølger» av høyreekstrem terror etter 2. verdenskrig, forteller terrorforsker Jacob Ravndal ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

FFI er i disse dager i gang med et prosjekt for å kartlegge den nye høyreekstreme terroren i Europa og Russland.

• Les: Norsk prosjekt skal kartlegge høyreekstrem vold

– Når det gjelder terroristenes metoder kan man grovt sett dele inn perioden fra 1950 og frem til i dag inn i tre hovedfaser, sier han.

Under den første fasen som strekker seg fra 1950 og frem til 1980 var metodene relativt sofistikerte og trakk mye på franske erfaringer fra opprørsbekjempelse i Indokina på 1940- og 50-tallet.

Flere av offiserene som deltok i disse krigene ble senere instruktører for det internasjonale anti-kommunistiske og høyreekstreme nettverket som stod bak mange av angrepene på 70-tallet og tidlig på 1980-tallet.

I spesielt Frankrike, Italia og Tyskland sto slike grupper bak flere store og blodige terroraksjoner. I 1980 var for eksempel Bologna åstedet for en av de verste terroraksjonene i Europa i moderne tid. 85 mennesker ble drept og over 200 såret da en bombe plantet av den høyreradikale terroristorganisasjonen «Ordine Nuovo» gikk av på togstasjonen i den italienske storbyen.

Samme år ble også 13 mennesker drept i et lignende bombeattentat i München.

– Mer målrettede enn før

I den «andre bølgen», etter 1980 og frem til omtrent midten av 90-tallet var den høyreekstreme volden preget av at den i større grad var rettet mot innvandrere. Den ble typisk gjennomført av små, uorganiserte ungdomsgjenger som valgte ut tilfeldige ofre så lenge de tilhørte en eller annen minoritetsgruppe de ikke likte.

Selv om dette til en viss grad fremdeles er tilfellet i Tyskland, forteller Ravndal, er de høyreekstreme i dag som oftest en del av en undergrunnsbevegelse eller subkultur som organiserer seg i uavhengige og nettverksbaserte grupper. Grupper som gjerne oppløses for så å gjenoppstå under et nytt navn.

Hver gruppe ikke en stor trussel i seg selv, men summen av nettverket blir en trussel som er større enn de enkelte bestanddelene.

– Etter år 2000 kan det se ut som det har blitt færre men mer alvorlige, mer målrettede og bedre planlagte angrep gjennomført av mindre grupper som er bedre organisert enn tidligere, sier Ravndal.

Mindre synlige

I 2011 ble blant annet den nynazistiske gruppen National Socialist Undergrund (NSU) avslørt. De hadde i over et tiår myrdet en rekke mennesker med utenlandsk bakgrunn. De unnslapp politiet rett og slett fordi man ikke visste at det var nynazister som sto bak drapene.

– De viktigste forskjellene på høyreekstreme terrorister fra perioden 1950-1980, og høyreekstreme terrorister fra perioden 1980-2013, er hvem og hva de kjempet for, hvordan de organiserte seg, og hva slags publikum de ønsket å nå med sine voldelige aksjoner.

De «gamle» terroristene hadde som regel et krystallklart politisk mål, for eksempel å forhindre et selvstendig Algerie som var tilfellet i flere attentat i Frankrike på 60-tallet. Terrorgruppene i Italia på 1970-tallet skulle forhindre fremveksten av kommunismen.

De «gamle» terrororganisasjonene var også relativt store med flere hundre militante aktivister som ble skolert av eksperter med krigserfaring i emner som opprørsbekjempelse, bombeproduksjon og infiltrasjon.

– Aksjonene de gjennomførte var ikke tilfeldige og var ment for å påvirke atferden og valgene til motstanderen.

De «nye» terroristene har ikke fullt så klare politiske mål og representerer heller ingen betydelig del av befolkningen slik som flere av de «gamle» terrororganisasjonene gjorde, sier Ravndal.

Volden og terroren de gjennomfører kan i større grad knyttes til søken om annerkjennelse og respekt internt i det miljøet og gruppen de tilhører, heller enn klare politiske mål eller krav, forteller han.

• Les: Høyreekstreme tatt i flere land