En kjølig høstdag i Trondheim finner et spesielt møte sted i byens fengsel.
Kjetil Klungland (32) sitter ansikt til ansikt med Kjell Alrich Schumann, mannen som drepte faren hans under NOKAS-ranet i 2004.
Han har noe viktig på hjertet:
– Jeg har tenkt en del på hvordan det kan bli å møte deg ute igjen, på gata, enten det skulle være i Rogaland eller andre plasser. Jeg tenker at det vil være unaturlig for meg å gå forbi uten å si «hei». Jeg tenker at det vil være naturlig å hilse på deg, sier Klungland ettertrykkelig.
Han ser på Kjell Alrich Schumann, som lar Klunglands ord synke inn før han svarer:
– Jeg føler at det er naturlig å si hei tilbake. Jeg føler at det er på dine premisser, de tingene der. Jeg ønsker ikke på noen måte å trenge inn på dine områder der, svarer han.
Schumann: – Uventet å møte tilgivelse
Kjell Alrich Schumann soner en forvaringsdom på 16 år. Han får tiden til å gå blant annet ved å spille saksofon.
Foto: Christian Kråkenes / NRKKjell Alrich Schumann har snart sonet ti år i fengsel for NOKAS-ranet. Han er dømt til forvaring i 16 år, men vet ikke når han slipper ut.
Schumann, som under rettssaken i 2005 gråt da han innrømmet å ha avfyrt de fatale skuddene som traff politiførstebetjent Arne Sigve Klungland i hodet, sier at han er glad for å ha en slags kontakt med Kjetil Klungland.
– Man har jo møtt veldig mye hat i denne situasjonen her, man har jo det. Og da er det veldig uventet å møte forståelse, eller en slags aksept, eller en slags tilgivelse fra et menneske som står så sentralt i dette, sier Schumann til Kjetil Klungland.
De to ser hverandre inn i øynene mens de sitter rundt bordet og snakker. Det er Klungland som snakker mest.
Allerede under ankesaken mot ranerne i Stavanger bestemte han seg for at han ønsket å møte NOKAS-ranerne ansikt til ansikt i fengselet. Det viktigste var møtet med Kjell Alrich Schumann. Han har møtt sin fars drapsmann to ganger tidligere, første gang i 2006, andre gang i 2010.
– Jeg har prøvd å fortelle om hva dette har gjort med mitt liv. Hvordan det er å miste en far, gjerne ved å snakke om hvordan ting hadde vært hvis det var omvendt. Hvordan det ville ha vært for den andre parten, hvis det var den det skjedde mot. Jeg prøvde å danne et bilde av hva pappa betydde for meg, og hva dette har gjort med mitt liv i forhold til savn og i forhold til å ha min far der, forklarer Klungland til NRK Brennpunkt.
– Har du tilgitt Kjell Alrich Schumann?
– Tilgivelse betyr for meg å sikre min egen livskvalitet. Jeg tenker at hvis jeg tilgir, så er det min egen livskvalitet jeg sikrer. Jeg kjenner på meg selv at jeg har et veldig godt liv i dag, og jeg er veldig takknemlig for det. Jeg tror at tilgivelsen har mye med det å gjøre, sier Kjetil Klungland.
Han fortsetter:
– Så tenker mange, inkludert meg selv, at hvis jeg tilgir, glemmer vi det den personen har gjort mot oss? Sier vi at det er greit det personen har gjort mot oss? Det opplever jeg ikke, sier han, og understreker at å tilgi er noe han gjør for sin egen del.
(Saken fortsetter nedenfor bildet)
Før samtalen kommer ordentlig i gang inne på besøksrommet, småprater Kjetil Klungland og Kjell Alrcih Schumann om været. – Det har blitt kaldere i det siste, sier Schumann, som soner i Trondheim fengsel.
Foto: Christian Kråkenes / NRKLavere risiko for tilbakefall til kriminalitet
Møtet med farens drapsmann er det Kjetil Klungland selv som har tatt initiativ til. Men myndighetene kan også være med å tilrettelegge møter mellom ofre for kriminalitet og deres overgripere.
Slike tilrettelagte møter kalles restorative justice, eller «gjenopprettende prosess» på norsk. Her hjemme er det konfliktrådene som legger til rette for slike møter.
Forskning fra en rekke land viser at et flertall av ofre som deltar i tilrettelagte møter med sine overgripere får bedre livskvalitet. Straffedømte som deltar i slike møter har også lavere risiko for tilbakefall til kriminalitet enn andre kriminelle.
Den belgiske psykologen Kristel Buntix mener at tilrettelagte møter kan være til stor hjelp for både offer og gjerningsmann.
Foto: Christian Kråkenes / NRK– Jo mer dramatisk innvirkning en kriminell handling har på offeret, jo større kan behovet være for tilrettelagte møter med overgriperen, sier psykolog Kristel Buntix.
Hun er sentral i det belgiske programmet for gjenopprettende prosess. I Europa har Belgia vært et foregangsland når det gjelder å bruke tilrettelagte møter i alvorlige kriminalsaker.
Buntix tror møtene mellom Kjetil Klungland og farens drapsmann vil hjelpe Schumann til å leve et lovlydig liv etter løslatelsen fra fengsel.
– Det viktigste er at slike møter hjelper begge parter med å komme seg videre i livet, sier hun til NRK, og understreker at tilgivelse ikke er målet med prosessen.
– Nesten ingen av sakene jeg har vært med på har handlet om tilgivelse. 99 prosent av sakene har handlet om sinne og sorg. De har handlet om de mørke følelsene, sier Buntix til NRK.
Ønsker at farens drapsmann skal leve lovlydig
Tilbake i besøksrommet i Trondheim fengsel.
Kjetil Klungland vil vite om Schumann har gjort seg noen refleksjoner rundt livet utenfor murene, og deler et ønske han har:
– Jeg har et genuint ønske om at du ikke skal begå nye kriminelle handlinger. Jeg har et dypt ønske om at du skal leve lovlydig. Jeg vet ikke hvorfor jeg har det, men jeg kjenner på meg at det er et ønske jeg har, sier Klungland til Schumann.
– Jeg vil nesten dra det så langt som å si at hvis du har respekt for meg, så holder du deg på matta, legger han til.
Schumann ser Klungland inn i øynene:
– For meg er kriminalitet helt utelukket. Jeg vil ta lærdom og bruke de tingene jeg har lært av dette eventuelt også til å rette det mot en positiv fremtid som ikke handler om kriminalitet, bedyrer han.
Se hele møtet mellom Kjetil Klungland og Kjell Alrich Schumann her.
