Tidligere forsvarsminister fikk aldri vite om E-tjenestens kildearkiv

– Nei, jeg har ingen erindring om å ha hørt noe om den slags arkiv. Det er jeg temmelig sikker på, sier Godal.

Bjørn Tore Godal var forsvarsminister i Arbeiderparti-regjeringen i år 2000 og 2001.

Kildearkivet som internt i Etterretningstjenesten går under navnet «Fagarkivet» skal ifølge kilder med kjennskap til informasjonssamlingen ha vært i drift siden 1990-tallet.

Arkivet som er lovlig opprettet skal ha inneholdt mapper på 400 nordmenn, og nå er under gransking fra Stortingets kontrollorgan EOS-utvalget.

Granskingen kommer etter flere tips til EOS-utvalget, og etter at anonyme kilder ytret bekymring for om E-tjenesten kan ha gått for langt i registreringen av sensitive opplysninger om blant annet helse, etnisitet og familieforhold også for personer uten et kildeforhold til tjenesten.

Godal er klar på at han aldri hørte om noe slikt.

– Jeg hørte ikke noe spesielt om dette arkivet, sier han til NRK og Dagbladet.

– Hvis de har hentet inn sensitiv personinformasjon. Hadde du da forventet å få høre om det som forsvarsminister?
– Hvis det går utover regelverket gitt av Stortinget er det kritikkverdig. I så fall må det ryddes opp i det, og da er det naturlig at det tas opp med både statsråden som er ansvarlig til enhver tid og Stortingets organer hvis det er behov for det, svarer Godal.

Les også: «Det står i loven at de skal ha denne typen arkiv»

Ville ikke svare på når hun fikk vite

Et annet spørsmål er om arkivet som nå granskes kan ha blitt opprettet uten politisk kontroll.

Les også: Etterretningstjenesten kan selv stoppe granskernes innsyn

NRK og Dagbladet forsøkte torsdag å få svar på når Anne-Grete Strøm-Erichsen fikk vite om arkivets eksistens, men dagens forsvarsminister ønsker tydelig ikke å svare på slike detaljer.

– Når fikk du vite om dette «Fagarkivet»?
– Det som er viktig er jo at Etterretningstjenesten driver med det de skal drive med, og at de driver i overensstemmelse med loven og sin egen instruks, svarte Strøm-Erichsen på et av mange spørsmål.

Les også: Unngikk spørsmålet igjen og igjen

Frilansjournalist og forfatter Kjetil Stormark er ikke i tvil om at arkivet eksisterer, og at det også har eksistert helt siden Bjørn Tore Godals tid i kontorene der Anne-Grete Strøm-Erichsen nå sitter.

– Jeg har kildeopplysninger som ufravikelig som bekrefter arkivets eksistens før år 2000, og at det har vært i bruk før det tidspunktet, sier Stormark.

Stortingspolitikere mener statsråder naturlig burde vært orientert

Selv om Anne-Grete Strøm-Erichsen ikke ønsker å svare på om hun har visst om arkivet, hva hun har visst og når hun fikk vite det – er det ikke mulig å utelukke at andre forsvarsministre før henne kan ha fått informasjon om det som nå granskes av EOS-utvalget.

Stortingspolitikere som NRK har snakket med er så langt usikre på hvilke opplysninger som faktisk ligger i arkivet, og er derfor ikke nødvendigvis kritiske til E-tjenesten for dårlig informasjon til statsråder.

Flere av dem mener likevel at det ville vært riktig med informasjon til forsvarsministeren.

– Slik jeg oppfatter det er det logisk at E-tjenesten som er underlagt Forsvarsdepartementet har informert sine ministre, sier Lars Peder Brekk fra Senterpartiet.

Han får støtte fra Hans Olav Syversen fra KrF.

– På et overordnet nivå synes jeg det burde være kjent for den ansvarlige statsråd, sier Syversen.

Venstres leder Trine Skei Grande er opptatt av at den hemmelige tjenesten helt naturlig burde tatt kontakt med sin øverste politiske ledelse om de mente de måtte ha verktøy som de ikke per da var gitt av Stortinget.

– Hvis for eksempel E-tjenesten føler at de ikke har handlingsrom nok til å kunne gjøre jobben sin, og at de ikke har lov til å opprette et arkiv de mener er viktig for å gjøre en slik jobb, må de sørge for å få mandat for det. Mandatet må de få før de setter i gang arkivet, og da må statsråden informeres og kontaktes, sier Skei Grande.