På fredag skal Den norske Nobelkomite offentliggjøre årets vinner av Nobels fredspris. Etter 25 år som sekretær for komiteen og direktør ved Nobelinstituttet, slutter Geir Lundestad når han blir 70 år i januar 2015.
Han har imidlertid ingen planer om å pensjonere seg fra den offentlige debatten.
– I min første bok skal jeg skrive mye om den norske regjerings totale forvirring når det gjelder Nobels fredspris, sier Lundestad til NRK Brennpunkt, som i kveldens program tar for seg det politiske spillet rundt Nobels fredspris.
Geir Lundestad ønsker å gi ut en bok om norske politikeres håndtering av kontroversielle fredspristildelinger.
Foto: Svend Even Hærra / NRK– Sikter du til nåværende regjering?
– Alle, slår han fast.
– Alle har en agenda
I kveldens Brennpunkt er Lundestad sterkt kritisk til politikere som snur kappa etter vinden. Han etterlyser politikere som tør tenke prinsipielt om fredsprisen:
– Det er ingen som er interessert i å tenke prinsipielt om dette, for de har en annen agenda. Hvis du gjør noen til miljøvernminister, så mener de én ting, og gjør du dem til energiminister så mener de noe annet. Det er jo bare sånn det er, sier Lundestad.
– Hver enkelt politiker har sin egen agenda?
– Ja, selvfølgelig har de det.
– Børge Brende, da?
– Selvfølgelig har han en agenda – å få et best mulig forhold til Kina, sier Lundestad.
Ville ikke møte Dalai Lama
Å ha et best mulig forhold til Kina var også regjeringens argument for å ikke møte Dalai Lama da han kom til Norge i vår.
Norge har jobbet med å gjenopprette forholdet til Kina siden Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen i 2010, og et offisielt møte mellom norske myndigheter og Tibets åndelige leder ville økt konfliktnivået mellom Norge og Kina.
Da Nobelinstituttet inviterte Dalai Lama til Norge, valgte både utenriksminister Børge Brende og stortingspresident Olemic Tommesen, begge tidligere ledere av Tibet-komiteen, å holde seg unna.
– Dette besøket kan lett utfordre kinesiske myndigheter, noe vi ser i forbindelse med alle slike besøk i vestlige land, sa Tommesen til NRK i forkant av besøket.
– Veier politiske interesser tyngre enn menneskerettighetsspørsmål nå?
– Man må jo vurdere dette utfra hva som er den faktiske situasjonen. Som stortingspresident bærer jeg et stort ansvar for hvordan Norge orienterer seg mot Kina, sa Olemic Tommesen til Brennpunkt.
Ketil Kjenset ønsket å ta imot Dalai Lama i Lagtingssalen på Stortinget. I stedet ble han henvist til kjellerstuen. Bli med Kjenset ned i kjelleren når han skal vurdere rommet han er tildelt. Foto: Svend Even Hærra.
Henvist til kinosalen
Ketil Kjenset, nåværende leder av Stortingets Tibet-komité, hadde en utfordrende jobb da han skulle arrangere en mottakelse for Dalai Lama i mai.
Hvor komiteen skulle få ta imot Dalai Lama skapte debatt i forkant. Presidentskapet tillot ikke Tibetkomiteen å møte Tibets åndelige leder i Lagtingsalen og Stortingets kjellerstue ble foreslått som alternativ møtested.
Møtet endte til slutt oppi kinosalen på Stortinget.
– Vi driver med politikk for å endre, og når du kommer i posisjon så er jo det vår beste mulighet til å gjøre nettopp det. Det er viktig å tenke gjennom hva man engasjerer seg i og hva man vil med engasjementet sitt, sier Kjenset.
– Bør stå på prinsippene
Dalai Lama forstår at det er viktig for Norge å ha et godt forhold til Kina.
Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK– Det er viktig for Norge å ha et godt forhold til Kina, sa Dalai Lama til NRK Brennpunkt under besøket i mai.
– Kina er verdens mest folkerike land, og økonomisk svært viktig. Samtidig er det enkelte moralske prinsipper, som demokrati, ytringsfrihet, menneskerettigheter og religiøs frihet, som er universelle verdier. Den frie verden bør stå på disse prinsippene. Det er viktig, sa Dalai Lama.
NRK spurte Dalai Lama om han hadde en hilsen til sin gamle støttespiller Børge Brende.
– Som en gammel venn vil jeg si til ham at et vennskap bør vare til vår død, det er min hilsen til ham, svarte Dalai Lama.
Stolt av prisen til Liu Xiaobo
Selv om prisen har ført til store problemer for Norges forhold til Kina, mener Geir Lundestad at det var viktig og riktig at Nobelkomiteen i 2010 gav fredsprisen til den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. Han tror de kontroversielle fredsprisene er avgjørende for fredsprisens prestisje.
– Vi har ingen anger, hvis noen skulle tro det. Tvert imot. Vi er ufattelig stolte av prisen. Dette kommer til å bli et høydepunkt i prisens historie, sier Lundestad.
– Dette tror jeg det norske folk skjønner aldeles utmerket. Men det er klart, den norske regjering vil ikke skjønne det. Det får være deres problem.
Les mer: – Feil å gi fredsprisen til en kinesisk dissident
Se Brennpunkt-dokumentaren «Fredsprisens pris»
