– Foreldelsesfristen har vært et mareritt for meg

Når noen begår en forbrytelse, starter en stoppeklokke. Når en viss tid har gått, avhengig av hvor alvorlig den ulovlige handlingen er, stanser politiets etterforskning og saken blir foreldet.

Selv om navnet på gjerningsmannen i ettertid skulle bli kjent, trenger han ikke å frykte straff.

I Norge gjelder dette alle typer lovbrudd, også de som rammes av lovens strengeste straff. Grove seksuelle overgrep mot barn blir foreldet etter 25 år. Det samme skjer med drapssaker.

Les også: Kan få mer tid til Therese-saken

– Jeg vil alltid sitte igjen med sorgen

– Hver eneste dag tenker jeg på dette. Fra første dag har foreldelsesfristen hengt over meg som en stor mørk sky, forteller Torunn Austdal Rasmussen til NRK.no.

For snart 13 år siden opplevde hun alle foreldres verste mareritt. Den 24. september 2000 forsvant datteren, den 20 år gamle Tina Jørgensen, etter en tur på byen i Stavanger.

En måned senere ble hun ved en tilfeldighet funnet drept og skjult i en avløpskum i Klepp kommune, et stykke utenfor Stavanger sentrum.

Etter at Tina ble funnet, satte politiet i gang den mest omfattende drapsetterforskningen i Rogaland noensinne. Kjæresten hennes ble siktet for drapet, men i desember 2002 avsluttet Riksadvokaten saken av mangel på bevis. Fremdeles er ingen tatt for drapet.

– Jeg ønsker først og fremst et svar på hva som har skjedd, men jeg vil også se at den eller de som har tatt livet til Tina skal få sin straff. For meg spiller det ingen rolle hvor mange år som har gått, jeg vil alltid sitte igjen med sorgen. Hver eneste dag blir jeg minnet på at barnet mitt er borte, sier Tinas mor.

Halvveis til foreldelse

Allerede har det gått litt over halvveis til den dagen hun frykter, da foreldelsesfristen slår inn for datterens sak. Hun blir tydelig sint når hun snakker om dagens praksis for denne typen forbrytelser, og håper det snart vil komme en endring av loven.

– Jeg mener en slik frist er uhørt. Hvis noen etter 25 år skulle stå frem og innrømme drapet på Tina, og slipper straff, ville jeg føle meg frarøvet all rettferdighet, sier hun.

I desember i fjor gjenopptok politiet etterforskningen av drapet etter å ha fått inn flere tips. Hva som skjer videre i saken er fremdeles uklart, men for moren vil saken aldri bli avsluttet.

– Jeg kommer aldri til å gi meg. Ikke før jeg har gått i grava selv, sier Rasmussen.

• Les: Det blir nye avhør i Tina-saken

• Les også: – Drapet har endra meg

Tore Sandberg: Vanskelig å se en drapsmann gå fri

– Jeg har forståelse for at pårørende i de aller mest alvorlige sakene kan føle at foreldelsesfristen kan være et problem, sier Tore Sandberg.

Privatetterforskeren har jobbet med noen av de mest kjente drapssakene i norsk rettshistorie, blant annet gjenopptakelsessakene som førte til frifinnelse av de drapsdømte Fritz Moen og Per Liland. Han har også vært med og etterforsket det uoppklarte drapet på Tina Jørgensen.

– Personlig greier jeg heller ikke å se at det kan gå en skarp grense på 25 år for om en sak skal bli oppklart eller ikke. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for pårørende å måtte se en drapsmann gå fri, sier han.

Basert på sine egne erfaringer har han tidligere kommet med forslag til en rekke lovendringer. Ett av forslagene hans er at man ikke lenger skal la drapssaker bli foreldet.

Sandberg mener hensynet til de etterlatte etter alvorlige lovbrudd bør vektes sterkere enn i dag.

– Jeg kan skjønne at aktører som politi og påtalemyndigheter, sikkert også en del pårørende, har behov for å sette en sluttstrek etter slike saker, men jeg vet at mange etterlatte ikke føler det slik, sier Sandberg.

• Les: - Morderen i salen?

Regjeringen åpner for endring

I Norge blir alle typer forbrytelser foreldet. Slik er det ikke i våre naboland Sverige, Danmark og Finland. I Sverige ble praksisen endret i forbindelse med etterforskningen av drapet på statsminister Olof Palme. Uten en lovendring hadde dette drapet blitt foreldet i fjor. Nå åpnes det også for å endre denne praksisen her i Norge.

Regjeringen sendte for noen måneder siden et forslag på høring om å fjerne foreldelsesfristen for de groveste forbrytelsene. I høringsbrevet ber justisminister Grete Faremo (Ap) om synspunkter på om det er riktig eller ikke å fjerne foreldelsesfristene for drap og grove seksuelle overgrep mot barn.

– Regjeringen står fast på å oppheve foreldelsesfristen for både drap og de alvorligste overgrepene mot barn, uttalte Faremo i forbindelse med forslaget.

Justisministeren vil ikke anslå en dato, men sier hensikten er at lovendringen skal tre i kraft så raskt som mulig.

Dersom justisministerens forslag blir vedtatt, betyr det at drap som ikke allerede er foreldet når endringen trer i kraft, heller aldri vil bli det.

• Les: Vil oppheve foreldelsesfristen for barnevoldtekt

• Les: Presser Faremo i Therese-saken

Professor: Må sette et punktum

Jusprofessor Jo Martin Stigen ved Universitetet i Oslo sier spørsmålet om foreldelsesfristen er vanskelig, men at det også finnes gode argumenter som taler for å beholde en foreldelsesfrist for de mest alvorlige lovbruddene.

– Det er ikke opplagt at dagens ordning er den riktige, men vi trenger klare regler å forholde oss til, sier Stigen.

Utgangspunktet for foreldelsesfristen er at både pårørende og samfunnet rundt før eller siden må sette et punktum etter en forbrytelse.

Etter hvert som tiden går blir det, også rent praktisk, stadig vanskeligere å føre en sak. Bevis forsvinner eller svekkes, og vitner husker mindre eller faller fra. Uten en tilståelse som kan bekreftes av andre bevis, står slike straffesaker ofte svakt når det har gått mange år siden forbrytelsen fant sted.

Behovet for straff avtar

Stigen mener også at behovet for å straffe forbrytere avtar etter hvert som årene går. Dette tror han gjelder både for de pårørende etter en forbrytelse og for samfunnet rundt.

– En gjerningsmann har måttet leve med det han har gjort. Når det har gått tilstrekkelig mange år, kan det virke urimelig både for ham og de rundt ham at han skal straffes, sier Stigen.

Jusprofessoren skjønner at det kan være vanskelig for etterlatte i en drapssak å slå seg til ro med dette. En rettssak kan kanskje gi svar på noen av spørsmålene de sitter igjen med etter en forbrytelse.

– Pårørende har et behov for å få en skikkelig oppklaring når slike ting skjer. Problemet i dag er at når en sak blir foreldet og politiet stanser etterforskningen, forsvinner ofte denne muligheten, sier Stigen.

Får forbrytere til å stå frem

Samtidig sier han at det paradoksalt nok finnes eksempler der nettopp foreldelsesfristen har ført til at saker blir oppklart.

– Foreldelsesfristen kan gjøre at forbrytere velger å stå frem med det de har gjort. I så måte kan man jo si at foreldelsesfristen kommer både forbryterne og de pårørende til gode, sier han.

Selv om straffansvaret for drapssaker ikke blir foreldet i flere av våre naboland, er Stigen usikker på om det vil komme en endring i Norge.

– Det er vanskelig å si, men vi ser jo at det skjer i land rundt oss. Da kan det jo være grunn til å se på dette hos oss også. Vi jurister har nok lenge tatt denne ordningen for gitt, men også her i landet må det være rom for revurdering av grunnleggende strafferettslige begreper, mener han.