Hopp til innhold

Hvorfor dreper sunnier og sjiaer hverandre?

Vold og splittelse mellom sjia- og sunnimuslimer preger hele Midtøsten. Men hvem er hvem, og hva handler det egentlig om?

Konflikten mellom sjia- og sunni-muslimer i Irak blir bare verre.

Konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer i Irak har bare økt siden USAs invasjon.

Kjetil Selvik

Konfliktene handler dypest sett om makt, ikke religion, mener forsker Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens institutt.

Foto: CMI

Muslimer over hele verden er preget av den økte konflikten mellom sjiaer og sunnier.

– Det mest elementære vi kan si om situasjonen, er at det handler om at Iran og Saudi-Arabia kjemper om innflytelse i regionen. Iran er sjia og Saudi-Arabia sunni, sier forsker Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens institutt i Bergen.

Knivingen mellom disse to landene har vært med på å fyre opp motstanden mellom sjia- og sunnimuslimer i flere land, selv om det er makten mer enn religionen som egentlig er viktig for dem.

– De er flinke til å bruke religiøse motsetninger til sin fordel, sier Selvik.

Verst er situasjonen i Syria og Irak, men i flere andre land er det daglige voldshandlinger, som i Pakistan, Afghanistan, Libanon, Bahrain og Kuwait. Det er hele tiden frykt for at volden skal spre seg til nye områder og at det skal bli verre i områder der det allerede er store problemer.

Irak - Irans nye venn

Tidlig om morgenen 30. desember 2006 henger Saddam Hussein i galgen ved en militær bygning i det nordlige Bagdad. Den forhenværende diktatoren er dømt til døden for forbrytelser mot menneskeheten. Det er siste dagen i fastemåneden Ramadan og feststemning over landet. Men for mange av Iraks sunni-muslimer får også dagen en bismak.

«Når Saddam drepte en sunni, var det på grunn av noe han hadde gjort. Men sjia-muslimene gjorde han ikke forskjell på», har det blitt sagt.

Under Saddam Hussein var det sunni-mindretallet som satt på det meste av maktposisjonene, til tross for at rundt 65 prosent av befolkningen er sjia. Flertallet ble holdt nede, og brutalt behandlet, spesielt etter opprøret i 1991. Nå er bordet snudd, og sjia-flertallet har sittet med makten siden valget i 2005.

Det er ikke slik at sunnier eller sjiaer er mer eller mindre demokratiske. Det er gode og dårlige eksempler på begge sider.

Kjetil Selvik

Freden senker seg ikke over det nye demokratiet Irak. Flere tusen selvmordsbombere har sprengt seg selv i lufta de siste årene her - de fleste tilhører ytterliggående sunni-grupper med bånd til Al Qaida. Unge sjia-menn er massevervet til politiet og militæret, og arresterer og dreper sunnier i stort antall - ikke nødvendigvis for noen spesifikk grunn.

– Irak-krigen og det som har skjedd etterpå har åpenbart vært veldig viktig for hvordan stemningen har spredt seg i hele Midtøsten, sier Kjetil Selvik.

Situasjonen blir bare verre. Iraks sjia-muslimer får støtte fra sine allierte i Iran. Og i ekstreme sunni-miljøer blir det viktigere og viktigere å slå ned sjiaene i Irak.

LES MER:

Syria - de andres krig?

Demonstranter i Syria

President Assad i Syria tilhører alawi-grenen av sjia-islam.

Foto: Rodrigo Abd / AP

Over Iraks territorium flyr Iran inn sine våpen til et presset regime i Syria. Den nære allierte vil hjelpe president Bashar al-Assad å beholde makten gjennom den blodige borgerkrigen som nå har vart i to år.

Assad (og hans far før ham) tilhører alawi-retningen av sjia-islam og har gitt Iran en støttespiller de ikke egentlig kan regne med. I Syria er nemlig tre fjerdedeler sunni-muslimer.

Samtidig fôrer Saudi-Arabia opprørerne med våpen gjennom Jordan, og sunni-ekstremister reiser i hopetall inn i den blodige borgerkrigen. Denne kampen vil ingen tape. Men konflikten mellom sjiaer og sunnier i Syria er ikke påført utenfra.

– Det har vært en undertrykt stemning mellom sunni og alawi lenge, siden Hafez al-Assad kom til makten i 1970. Historisk har alawittene vært en undertrykt minoritet, mens sunniene, spesielt Det muslimske brorskap nå i flere tiår har vært en undertrykt majoritet.

LES MER:

En underdogs historie

Sunni og sjia er opprinnelig de to retningene som oppsto da muslimene var uenige om hvem som skulle etterfølge profeten Muhammed og lede islam videre på 600-tallet.

Helt siden sjiaene tapte kampen om hvem det skulle bli, har deres historie for det meste vært en fortelling om undertrykkelse og fravær av makt – også de få stedene denne gruppen faktisk er i flertall.

– Sjia-muslimene har en tradisjon for å være underdog, og har mange symboler knyttet til akkurat det, sier Kjetil Selvik.

Sjiaene utgjør bare 10-15 prosent av muslimene i verden. Men i noen få land er de i flertall: Iran, Irak, Libanon, Aserbajdsjan og Bahrain - muligens også i Jemen. Det bor også mange sjiamuslimer i folkerike Pakistan, selv om de ikke utgjør noen stor prosentandel i eget land.

Selv om sjia har fått en negativ klang i Vesten, er det definitivt ekstremisme på begge sider. Al Qaida er sunni, mens Hizbollah og atomtruslene fra Iran er sjia.

– Det er heller ikke slik at sunnier eller sjiaer er mer eller mindre demokratiske. Det finnes gode og dårlige eksempler på begge sider, understreker Kjetil Selvik.

Sunni- og sjia-flertall i Midtøsten
Foto: NRK

Men hvorfor akkurat nå?

De siste ti årene har konfliktnivået økt dramatisk mellom sjia- og sunnimuslimer.

– Det er flere grunner til det, i tillegg til rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia. Først og fremst at islamisme har overtatt for arabisk nasjonalisme som ledende ideologi, mener Kjetil Selvik.

Islam som politisk program er nært knyttet til folks religiøse identitet - «vi gjør det sånn her fordi vi er muslimer». Og med islamismen som ledende ideologi, har veien til sterkere motsetningsforhold mellom sjiaer og sunnier også vært kortere.

– I tillegg har staten blitt svekket mange steder. Når det skjer, som i Syria og Irak, og man ikke har noe som samler, vender man seg til sin egen gruppe for solidaritet og støtte, sier Selvik.

Det har blitt viktigere hvilken gruppe man tilhører, om man er sjia eller sunni. Akkurat nå kan det se mørkt ut for om folkegruppene igjen vil kunne leve fredelig sammen, bo i samme nabolag og gifte seg på tvers.

– Men Europa har også en lang historie med kriger mellom katolikker og protestanter. Det er ingen grunn til å tro at ikke sjia-muslimer og sunni-muslimer igjen vil kunne leve fredelig sammen i Midtøsten. Men da må man også lykkes politisk, sier Selvik.