Genmodifiserte poteter - Amflora-poteten er genmodifisert slik at den har fått et stivelsesinnhold som gjør den mer attraktiv for industrien. Den er godkjent for dyrking i EU, men ikke i Norge. - Foto: BASF / AFP

Amflora-poteten er genmodifisert slik at den har fått et stivelsesinnhold som gjør den mer attraktiv for industrien. Den er godkjent for dyrking i EU, men ikke i Norge.

Foto: BASF / AFP

– Bedre å sette inn et gen enn å sprøyte

Forskere mener genmodifisering kunne løst mange problemer i fremtiden for norsk landbruk. Men i dag setter lovverket en stopper for det.

– Å sette inn et gen er bedre enn å sprøyte, sier Odd Arne Rognli, professor i genetikk og plantebiologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Han mener fordelene med genmodifiserte organismer (GMO) er mange, og at det er et problem med overdreven regulering i Norge.

Les også: Vil tillate mer gift i maten

Odd Arne Rognli - Odd Arne Rognli, professor i genetikk og plantebiologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, mener Norge regulerer mye strengere enn nødvending. - Foto: umb.no /

Odd Arne Rognli, professor i genetikk og plantebiologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, mener Norge regulerer mye strengere enn nødvending.

Foto: umb.no

Kan tilpasses norske forhold

Ved bruk av GMO kan man for eksempel hindre tørråte og sykdommer i potet og muggsopp i korn, som i dag er et stort problem for mange bønder.

– For høye verdier av soppgifter kan være kreftfremkallende. Hvis innholdet er for høyt kan det verken bli menneskemat eller dyremat, sier Rognli.

Genmodifisering kan gi nye plantesorter som er tilpasset et røffere, varmere og våtere klima, slik at man unngår sykdommer som skyldes det ustabile været i Norge.

På denne måten vil man også kunne redusere sprøytingen kraftig.

Men slik holdningene og reglene er i Norge i dag, er det nesten håpløst for forskere som ønsker å utvikle slike nye sorter.

– Vi ville ikke fått det finansiert, landbruket vil ikke ha det og forbrukerne vil ikke ha det, sier han.

– Tar avgjørelser på feil grunnlag

Ifølge Rognli er Norge strengest i verden når det kommer til å regulere genmodifisering.

Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg - Genmodifisering av mat gir muligheter som ikke finnes i tradisjonell foredling, sier professor Hilde-Gunn Opsahl Hoen-Sorteberg. - Foto: Jon Hagen / NRK

Genmodifisering av mat gir muligheter som ikke finnes i tradisjonell foredling, sier professor Hilde-Gunn Opsahl Hoen-Sorteberg.

Foto: Jon Hagen / NRK

– Det er ingen biologisk grunn til å regulere så strengt. Vi bruker mer penger på overvåkning og regulering enn på forskning på dette, sier Rognli.

Professor i molkylærgenetikk, Hilde-Gunn Opsahl Hoen-Sorteberg, er enig, og mener det drives en aktiv lobbyvirksomhet mot GMO i Norge.

– Det er en aksept av påstander og meninger som ikke er dokumenterte eller reelle. Det er for dårlig skolerte politiske miljøer som gjør at det blir tatt beslutninger på manglende eller feil grunnlag, sier hun.

Hun mener det ikke er belegg for de etiske dilemmaene mange skeptikere drar frem, og mener det er på tide at debatten får en dreining.

– Vi må komme bort fra "for og imot teknologien", til hva vi mener det er riktig å bruke den til, og i hvilke sammenhenger vi mener den er unødvendig eller ikke ønskelig, sier hun.

Hver søknad vurderes selvstendig

Det er Mattilsynets oppgave å vurdere hva som er trygt å spise, og de baserer seg på risikovurderinger som blir gjort i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).

– Hver søknad må vurderes på selvstendig grunnlag. Vi har hatt merknader til noen av søknadene vi har vurdert, mens for andre har vi konkludert med at den genmodifiserte maisen er like trygg som annen mais ved inntak som næringsmiddel eller fôr, sier seksjonssjef Kåre Oskar Larsen i Mattilsynet.

EU har et reglement som åpner for bruk av GMO, men dette er ikke implementert i norsk lov. Her i landet baserer vi oss fortsatt på genteknologiloven, som inneholder svært strenge krav for godkjenning av GMO-er.

De eneste tillatelsene som er blitt gitt i Norge, er til fire store fôrprodusenter i fiskeindustrien, som har fått dispensasjon til å bruke genmodifisert mat i fiskefôr.

Eventuelle endringer av loven og implementeringer av EU-lovverket skjer på departementsnivå.

– Vi er kjent med at Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversendte søknader til Miljøverndepartemenet for fire år siden, sier Larsen.

I søknadene anbefaler DN godkjenning av blant annet to forskjellige genmodifiserte maisslag i Norge.

– Ingen planer om endring

Henriette Westhrin - Henriette Westhrin (SV) er statssekretær for miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, og forteller at regjeringen ikke har planer om å endre den strenge GMO-politikken i Norge. - Foto: Ilja C. Hendel / BLD /

Henriette Westhrin (SV) er statssekretær for miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, og forteller at regjeringen ikke har planer om å endre den strenge GMO-politikken i Norge.

Foto: Ilja C. Hendel / BLD

Statssekretær Henriette Westhrin fra Miljøverndepartementet bekrefter at disse søknadene fortsatt er til behandling.

– Genteknologiloven gir oss mulighet til å legge vekt på etikk, bærekraft og samfunnsnytte i avgjørelsene. De søknadene som vi har liggende hos oss gir liten informasjon om dette. Vi har derfor etterspurt ytterligere informasjon om disse temaene, men ikke mottatt relevant informasjon, forklarer hun.

Hun bekrefter også at Norges regelverk for utsetting, markedsføring og salg av GMO-er er blant de strengeste i verden, og at Regjeringen ikke har planer om å endre denne politikken.

– Genmodifiserte organismer er forbundet med risiko for helse og miljø. Norge har så strenge regler av hensyn til å unngå helse- og miljømessige skadevirkninger, sier hun.

Løser ikke alle problemer

Det er blant annet av hensynet til verdens matforsyning i fremtiden, at forskere mener det er nødvendig å satse på genmodifisering.

– Det vil bli underskudd på mat. Det investeres allerede store summer i mange deler av verden på fremtidig matproduksjon, men lite i Norge. Vi er derfor prisgitt fremtidige sorter utviklet for andre klimaforhold enn særnorske, og det svekker vårt fremtidige landbruk, sier Hoen-Sorteberg.

Hun tror vi vil bli mer avhengig av handelsavtaler og import, hvis vi ikke sikrer våre interesser.

Rognli mener også genteknologien vil kunne spille en viktig rolle i fremtidig matproduksjonen, men at det ikke løser alle problemer.

– Jeg tror ikke det er avgjørende for å skaffe nok mat i verden. Det er viktig å huske på andre ting som tilgang på vann og arealer til dyrking. Men planteforedling vil alltid være viktig, sier han.

Se også: NRK-serien «Status Norge: Bondelandet» i nett-tv
Mange bønder legger ned gårdsdrifta i det karrige, langstrakte fjellandet vårt. Vil norsk landbruk klare seg i en moderne verden?

Vi setter pris på at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avstår fra personangrep. Innlegg som ikke følger våre regler for deltakelse kan bli slettet.

Siste lyd/video

Fikk de overlevende etter Utøya og Regjeringskvartalet den oppfølgingen som norske myndigheter lovet? I løpet av tre år delte Staten ut 180 millioner kroner til norske kommuner for å hjelpe de som er berørt av terroren. Brennpunkt har fulgt 22. juli-pengene ut i Kommune-Norge, og møtt mennesker som fortsatt sliter med åpne sår, tre år etter norgeshistoriens største terrorangrep.
Hassan er 18 år og drømmer om å bli megler. Han sier det ikke er så farlig hvem han skal gifte seg med, bare hun er pakistansk, muslim og villig til å pleie foreldrene hans når de blir gamle. Abu er født og oppvokst i Norge, men ingen har noen gang regnet ham for å være norsk. Hvorfor skal han ikke da gifte seg med ei jente fra hjembyen i Pakistan, slik moren så gjerne vil? Arrangert? Tvang? Kjærlighet? Unge norskpakistanere sliter med å innfri kulturelle forpliktelser, familiens forventninger og egne ønsker for hva som vil gi dem et godt liv.
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.