Høgskolen i Bergen var for liten åtte år før første spadetak

Høgskolen har alltid vært spredt over hele Bergen. Drømmen var å samles i ett bygg denne høsten. Men drømmen blir ikke virkelighet. Den nye høgskolen er for liten.

Kristin Ravnanger er dekan på helse og sosialfag ved Høgskolen i Bergen. Fagmiljøet hennes har vært spredt over fire steder, og dekanen må pendle mellom hovedkontoret i Haukelandsbakken og de andre avdelingene i løpet av arbeidsdagen.

– Det går noe tid i bilen frem og tilbake, som kunne vært brukt mer effektivt dersom jeg bare kunne gått ned en etasje eller bort en korridor for å møte folk. Så det er åpenbart en tidstyv, sier Ravnanger.

NRK Brennpunkt har gjennom flere år gransket resultatene av kvalitetssikringsordningen som ble innført i år 2000. Hensikten med ordningen var å sikre at store statlige investeringer blir vellykkede. Denne uken viser NRK.no noen av eksemplene på at kvalitetssikringen ikke alltid har fungert etter intensjonen.

Pålagt å bruke gamle utredninger

Allerede i 1994 startet arbeidet med ny høgskole i Bergen. Etter flere år med lokaliseringsdebatt, utredninger og arkitektkonkurranse fikk en prosjektleder i Statsbygg klarsignal til å starte et forprosjekt i 2002.

Prosjektlederen ble pålagt av departementet å basere arbeidet på gamle utredninger, som viste at Høgskolen trengte plass til 4400 studenter.

– I 2002 var det rundt 4800 studenter, så da hadde vi flere studenter enn de planla for, forteller rektor ved Høgskolen i Bergen, Ole-Gunnar Søgnen.

Mens prosjektleder planla bygget basert på gamle tall, opprettet departementet flere studieplasser.

Advarte om at bygget var for lite

I 2006 ble utredningen levert til kvalitetssikring. Konsulentene skulle nå kontrollere regnestykkene og utredningene. Planen ble godkjent. Men nå var det 5500 studenter ved skolen.

Tre år senere la Stortinget de kvalitetssikrede planene til grunn, og vedtok å gjennomføre prosjektet. Skolen hadde nå 6800 studenter.

Før byggestart prøvde rektor å advare mot at bygget ble for lite.
– Vi meldte fra til Kunnskapsdepartementet at det var svært vanskelig å få nær 7000 studenter inn i bygget. Vi ville mangle minst 200 kontorarbeidsplasser, forteller Søgnen.

– Alle skal ikke være der samtidig

I spørretimen spurte stortingsrepresentant Henning Warloe (H) om statsråden hadde en plan for å løse dette. Svaret var at det ikke er et problem.

– Det er effektive arealer, og alle skal jo ikke være der samtidig, sa statsråd Tora Aasland (SV).

Selv om både rektor og politikere forsøkte å melde fra, startet byggingen av høyskolen som allerede var for liten.

Kunnskapsdepartementet gir et lignende svar til NRK Brennpunkt i dag. De påpeker at det i arkitektkonkurransen og i utarbeidelsen av rom- og funksjonsprogrammet ble tatt høyde for en økning og svingning i antall studenter.

– I planløsningene er det lagt vekt på arealeffektivitet, og det er gjort valg som gir fleksible rom og fellesarealer slik at de kan tilpasses en variabel studentmasse og studiebehov over tid, sier Toril Johansson, ekspedisjonssjef for Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet.

Hun sier at ikke alle studenter og ansatte er på campus samtidig, og nevner helsefagstudenter i praksis som et eksempel.

Skuffet

Kristin Ravnanger hadde lenge et håp om at hennes studenter skulle samles på den nye høyskolen. De var tross alt spredt på fire steder. Men slik gikk det ikke.

– Jeg ble skuffet over at vi var blant dem som ikke skulle på Kronstad. Jeg prøvde å argumentere med at helse- og sosialfagene hadde vært splittet hele tiden. Men vi fikk ikke gjennomslag for det, forteller hun.

Ideen bak Høgskolen var å samle fagmiljøene, men mange studenter må fortsette å pendle.

Når høgskolen står ferdig har den kostet mer enn kvalitetssikrerne anslo. I tillegg må staten ut med 20 millioner kroner hvert år, som skal dekke leie av lokaler til studentene som ikke får plass i nybygget. Skolen har 3000 flere studenter enn den var planlagt for.

Mulig å bygge mer på tomta

Det er mulig å bygge enda et bygg på den samme tomten.

– Statsbygg vil ikke avhende eller gjøre noe med resterende deler av eiendommen på Kronstad uten at Kunnskapsdepartementet er involvert, for å sikre at mulighetene for framtidig utvidelse fortsatt blir ivaretatt, sier Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet til NRK.

Men da må det først utredes, kvalitetssikres og prioriteres.

– Vi er vel såpass realistiske at vi snakker om relativt mange år, før vi blir samlet, sier rektor Søgnen.

Plassproblemer på flere prosjekter

Høgskolen i Bergen er ikke eneste eksempel på at kvalitetssikringsordningen til staten ikke fanger opp dersom forutsetningene for et prosjekt endrer seg underveis.

Den nye kunsthøyskolen i Bergen er kvalitetssikret og vedtatt, med ventet byggestart første kvartal 2015. Den er planlagt for 300 studenter. Før spaden går i jorden er de 319 studenter, og studenttallet er ventet å vokse.

Campus Ås er kvalitetssikret i en årrekke. Landbrukshøyskolen ligger på Ås i dag. Veterinærhøyskolen er planlagt flyttet ut fra Oslo og samlokalisert med Landsbruksskolen.

Den nye veterinærhøyskolen skal utdanne 90 i året, mens det reelle behovet er 120-155 veterinærer i året. De som ikke får plass i Ås må ta utdannelse i utlandet.

Begge disse byggene er altså kvalitetssikret, og ved byggestart vet både myndigheter og kvalitetssikrere at de blir for små.

Se mer om kvalitetssikring av store statlige prosjekter på NRK Brennpunkt tirsdag.