Ulrik Imtiaz Rolfsen - Filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen foran barndomshjemmet der han ble varslet om et mulig terrorangrep i 1987. - Foto: Espen Andersen / NRK

Filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen foran barndomshjemmet der han ble varslet om et mulig terrorangrep i 1987.

Foto: Espen Andersen / NRK

Havnet i skuddlinjen

Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen havnet midt i en terrorsak på sin egen dørstokk da PLO forberedte et attentat i Oslo i 1987.

Ulrik Imtiaz Rolfsen skvatt da han leste nrk.nos sak om PLO-medlemmene som kom til Oslo i 1987 for å planlegge et attentat mot den tidligere Mossad-agenten Sylvia Rafael Schjødt.

Hun bodde på Ullern, men PLO-folkene leste feil i telefonkatalogen og dro hjem til Sylva Schjødt på Hasle i stedet. I det samme huset bodde den senere filmregissøren og forfatteren.

– Det var veldig spesielt å lese den historien som jeg sto midt oppi selv, sier han.

Advart

Rolfsen, som står bak filmer som ”Izzat” og ”Den siste revejakta”, og NRK-serien Taxi, var 15 år i 1987. Det var han som åpnet da det ringte på døren i murvillaen ved Carl Berners plass.

– Det sto en sivilkledd mann med propp i øret utenfor. Han sa han var fra politiet, og ba om å få snakke med moren min, forteller Rolfsen.

Familien Rolfsen bodde i andre etasje i villaen. I første etasje bodde Sylva Schjødt, som altså hadde nesten samme navn som Mossad-agenten PLO-folkene var ute etter.

– Politimannen sa at de hadde fulgt en PLO-gruppe som sannsynligvis var på jakt etter Sylva Schjødt. Han advarte oss om at gruppen var i området, og at vi ikke måtte bevege oss ved vinduene. Da var det en risiko for at vi kunne bli skutt, sier Rolfsen.

Sylvia Schjødt - Den tidligere Mossad-agenten Sylvia Schjødt. - Foto: Hauge, Jon / Aftenposten

Den tidligere Mossad-agenten Sylvia Schjødt.

Foto: Hauge, Jon / Aftenposten

Politi hos naboen

Det dramatiske budskapet gjorde inntrykk.

– Selv syntes jeg det var litt spennende, men det gjorde verken moren min eller Sylva, sier filmregissøren.

– Sylva var jo langt ute på venstresiden, og en sterk tilhenger av Palestina og PLO. Det ville jo vært ille hvis hun skulle blitt det andre uskyldige offeret i saken, sier han, med henvisning til den uskyldige kelneren Achmed Bouchiki som ble myrdet av Mossad-gruppen Sylvia Schjødt tilhørte.

Rolfsen peker opp på flere vinduer i husene rundt barndomshjemmet.

– I ettertid fikk jeg vite at politiet satt med skuddklare våpen bak vinduene og ventet på PLO-folkene. Blant annet hadde de installert seg på rommet til en av naboguttene. Jeg hadde inntrykk av at de hadde holdt huset vårt under oppsikt i ganske lang tid, men de ville vel ikke varsle oss før det var akutt, sier han.

Taushetsplikt

I nabohuset Rolfsen snakker om bodde Anton Bakken i 1987. Han bekrefter at politiet brukte et av rommene i hans leilighet.

– De ga oss et minumum av informasjon om hva saken gjaldt, og ba oss om å holde barna innendørs fordi de ikke visste hva som kunne skje. Så installerte de seg - blant annet brukte de nattkikkert for å kunne se når det var mørkt. Såvidt jeg husker sto det hele på i noen dager, sier Bakken.

Han ble pålagt taushetsplikt om episoden.

- Derfor har jeg ikke fortalt om dette på 25 år, sier han.

Daværende politiinspektør i Overvåkingspolitiet (POT), Iver Frigaard, ledet POTs del av aksjonen. Han fortalte til NRK i går hvordan politiet bedømte situasjonen utenfor huset til Rolfsen og Schjødt:

– Det var svært ubehagelig. Hvis de hadde ringt på og en kvinne hadde åpnet kunne hun for alt vi visste bli henrettet på stedet. Heldigvis snudde palestinerne etter å ha observert leiligheten fra utsiden. Vi ville nødig gripe inn på dette tidspunktet, ettersom vi hadde for lite på dem, sier han.


Slapp å gripe inn

For Ulrik Imtiaz Rolfsen ble hendelsen en kilde til senere inspirasjon.

– Det som skjedde utløste en interesse for spionsaker hos meg. Jeg leste meg opp på Lillehammersaken og drapet på Achmed Bouchiki – en sak som fremdeles interesserer meg sterkt. Jeg har mange ganger hatt lyst til å lage en film om den saken, sier han.

PLO-gruppen dukket opp utenfor huset på Hasle, men nøyde seg med å observere det utenfra. De gjorde ikke forsøk på å ringe på – dermed grep heller ikke politiet inn. De to palestinerne fortsatte etterpå til den riktige Sylvia Schjødts bolig på Ullern, der de fotograferte og merket inngangen.

Hovedsakene nå

Siste lyd/video

Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.
I alle år har norske politikere solt seg i glansen fra vinnerne av Nobels fredspris. Men da Dalai Lama besøkte Norge i vår var det påfallende mange som hadde andre ting å gjøre. Brennpunkt har fulgt det politiske spillet rundt Dalai Lama-besøket. Mange spør hvor langt den norske regjeringen er villig til å gå for å blidgjøre kinesere. Et annet spørsmål er hvor stor innflytelse den norske nobelkomiteen skal ha på norsk utenrikspolitikk.
I 1992 debuterte datteren til Jan Garbarek, Anja med sin første plate «Velkommen inn». VG skrev da at Anja Garbarek hadde det som skulle til for å bli en av de største jenterockerne Norge har fostret. Etter debuten lagde hun albumet «Balloon Mood». Et album som er blitt kåret til en av de beste albumutgivelsene i norsk musikkhistorie. Nå er det hele 9 år siden sist hun ga ut plate, og i dette portrettet får du høre hvorfor.