Ulrik Imtiaz Rolfsen - Filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen foran barndomshjemmet der han ble varslet om et mulig terrorangrep i 1987. - Foto: Espen Andersen / NRK

Filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen foran barndomshjemmet der han ble varslet om et mulig terrorangrep i 1987.

Foto: Espen Andersen / NRK

Havnet i skuddlinjen

Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen havnet midt i en terrorsak på sin egen dørstokk da PLO forberedte et attentat i Oslo i 1987.

Ulrik Imtiaz Rolfsen skvatt da han leste nrk.nos sak om PLO-medlemmene som kom til Oslo i 1987 for å planlegge et attentat mot den tidligere Mossad-agenten Sylvia Rafael Schjødt.

Hun bodde på Ullern, men PLO-folkene leste feil i telefonkatalogen og dro hjem til Sylva Schjødt på Hasle i stedet. I det samme huset bodde den senere filmregissøren og forfatteren.

– Det var veldig spesielt å lese den historien som jeg sto midt oppi selv, sier han.

Advart

Rolfsen, som står bak filmer som ”Izzat” og ”Den siste revejakta”, og NRK-serien Taxi, var 15 år i 1987. Det var han som åpnet da det ringte på døren i murvillaen ved Carl Berners plass.

– Det sto en sivilkledd mann med propp i øret utenfor. Han sa han var fra politiet, og ba om å få snakke med moren min, forteller Rolfsen.

Familien Rolfsen bodde i andre etasje i villaen. I første etasje bodde Sylva Schjødt, som altså hadde nesten samme navn som Mossad-agenten PLO-folkene var ute etter.

– Politimannen sa at de hadde fulgt en PLO-gruppe som sannsynligvis var på jakt etter Sylva Schjødt. Han advarte oss om at gruppen var i området, og at vi ikke måtte bevege oss ved vinduene. Da var det en risiko for at vi kunne bli skutt, sier Rolfsen.

Sylvia Schjødt - Den tidligere Mossad-agenten Sylvia Schjødt. - Foto: Hauge, Jon / Aftenposten

Den tidligere Mossad-agenten Sylvia Schjødt.

Foto: Hauge, Jon / Aftenposten

Politi hos naboen

Det dramatiske budskapet gjorde inntrykk.

– Selv syntes jeg det var litt spennende, men det gjorde verken moren min eller Sylva, sier filmregissøren.

– Sylva var jo langt ute på venstresiden, og en sterk tilhenger av Palestina og PLO. Det ville jo vært ille hvis hun skulle blitt det andre uskyldige offeret i saken, sier han, med henvisning til den uskyldige kelneren Achmed Bouchiki som ble myrdet av Mossad-gruppen Sylvia Schjødt tilhørte.

Rolfsen peker opp på flere vinduer i husene rundt barndomshjemmet.

– I ettertid fikk jeg vite at politiet satt med skuddklare våpen bak vinduene og ventet på PLO-folkene. Blant annet hadde de installert seg på rommet til en av naboguttene. Jeg hadde inntrykk av at de hadde holdt huset vårt under oppsikt i ganske lang tid, men de ville vel ikke varsle oss før det var akutt, sier han.

Taushetsplikt

I nabohuset Rolfsen snakker om bodde Anton Bakken i 1987. Han bekrefter at politiet brukte et av rommene i hans leilighet.

– De ga oss et minumum av informasjon om hva saken gjaldt, og ba oss om å holde barna innendørs fordi de ikke visste hva som kunne skje. Så installerte de seg - blant annet brukte de nattkikkert for å kunne se når det var mørkt. Såvidt jeg husker sto det hele på i noen dager, sier Bakken.

Han ble pålagt taushetsplikt om episoden.

- Derfor har jeg ikke fortalt om dette på 25 år, sier han.

Daværende politiinspektør i Overvåkingspolitiet (POT), Iver Frigaard, ledet POTs del av aksjonen. Han fortalte til NRK i går hvordan politiet bedømte situasjonen utenfor huset til Rolfsen og Schjødt:

– Det var svært ubehagelig. Hvis de hadde ringt på og en kvinne hadde åpnet kunne hun for alt vi visste bli henrettet på stedet. Heldigvis snudde palestinerne etter å ha observert leiligheten fra utsiden. Vi ville nødig gripe inn på dette tidspunktet, ettersom vi hadde for lite på dem, sier han.


Slapp å gripe inn

For Ulrik Imtiaz Rolfsen ble hendelsen en kilde til senere inspirasjon.

– Det som skjedde utløste en interesse for spionsaker hos meg. Jeg leste meg opp på Lillehammersaken og drapet på Achmed Bouchiki – en sak som fremdeles interesserer meg sterkt. Jeg har mange ganger hatt lyst til å lage en film om den saken, sier han.

PLO-gruppen dukket opp utenfor huset på Hasle, men nøyde seg med å observere det utenfra. De gjorde ikke forsøk på å ringe på – dermed grep heller ikke politiet inn. De to palestinerne fortsatte etterpå til den riktige Sylvia Schjødts bolig på Ullern, der de fotograferte og merket inngangen.

Siste lyd/video

Fikk de overlevende etter Utøya og Regjeringskvartalet den oppfølgingen som norske myndigheter lovet? I løpet av tre år delte Staten ut 180 millioner kroner til norske kommuner for å hjelpe de som er berørt av terroren. Brennpunkt har fulgt 22. juli-pengene ut i Kommune-Norge, og møtt mennesker som fortsatt sliter med åpne sår, tre år etter norgeshistoriens største terrorangrep.
Hassan er 18 år og drømmer om å bli megler. Han sier det ikke er så farlig hvem han skal gifte seg med, bare hun er pakistansk, muslim og villig til å pleie foreldrene hans når de blir gamle. Abu er født og oppvokst i Norge, men ingen har noen gang regnet ham for å være norsk. Hvorfor skal han ikke da gifte seg med ei jente fra hjembyen i Pakistan, slik moren så gjerne vil? Arrangert? Tvang? Kjærlighet? Unge norskpakistanere sliter med å innfri kulturelle forpliktelser, familiens forventninger og egne ønsker for hva som vil gi dem et godt liv.
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.