– Dyremishandling kan føre til menneskedrap

– Da hun kom hjem fikk jeg se ansiktet hennes, men ikke noe mer. Dyrlegen sa at det var så forferdelig at vi ikke burde se hele, men jeg kunne se at det var blod oppover halsen, så jeg tror det var ganske ille, forteller Pia Therese Gaard Rydningen lavmælt.

• SE I NETT-TV: Brennpunkt-dokumentaren «Bare et dyr»

NRK møter 13-åringen hjemme i hagen i Haugesund.

Hun legger ned en gul tulipan ned ved trekorset til minne om den kjælne katten som ble funnet drept og hengende i et tre. Buken var åpnet, og innvollene hang ut.

I løpet av fire uker ble tre andre katter også blitt funnet mishandlet og drept i Haugesund. De var blant annet blitt sprettet opp og spiddet. De maltrakterte kattelikene var også plassert godt synlig i områder der barn og andre ferdes.

• Les: Dyremishandler fantaserte om å skade kvinner

Veterinær Pål Audun Skagseth i Haugesund fant en av kattene da han var ute og gikk tur.

– Mennesker som gjør slikt, trenger hjelp, sier han til NRK.

Han ønsket å obdusere katten for å finne spor etter gjerningsmann, men fikk ikke gehør.

• Har du noen tips eller innspill til denne saken? Ta kontakt med NRK her!

De fleste dyresaker henlegges

Det lokale politiet innrømmer at saken er alvorlig, men har likevel ikke satt inn særlige ressurser for å etterforske den.

– Vi kan rett og slett ikke prioritere en slik sak, sier Torbjørn Nervik, politioverbetjent i Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt.

Alle de fire kattedrapssakene ble senere henlagt, selv om det ikke var noen tvil om at det står en eller flere personer bak ugjerningen.

I de fleste tilfellene der vold mot dyr faktisk etterforskes, ender de fleste med henleggelse, ifølge dyrevernsorganisasjonen Noah. Begrunnelsen er ofte mangel på tekniske bevis eller kapasitetshensyn.

17. september i år sa norsk politi også nei til forslaget om å starte et eget dyrepoliti, slik som man blant annet har i Sverige og USA. Både Noah og Dyrebeskyttelsen mener dyr bør på høyrere status enn de har i dag i Norge.

Dyr faller i dag under Dyrevernloven og Mattilsynets kontroll.

• Les mer: Stockholm starter eget dyrepoliti

Kan utvikle seg til vold mot mennesker

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen sier det kan koste oss dyrt som samfunn dersom vi ikke tar vold mot dyr på alvor.

– Man utvikler sin voldskompetanse gjennom å bruke vold mot dyr, sånn at den kompetansen i neste omgang kan brukes mot mennesker, sier hun.

Bjørnebekk viser til internasjonal voldsforskning og studier fra FBI i USA, som peker på at det er en sammenheng mellom personer som torturerer dyr og vold mot mennesker.

Av innsatte i fengsel som soner en voldtektsdom, rapporterer 48 prosent at de har begått dyremishandling. Av de som soner dom for seksualiserte drap, oppgir 36 prosent at de har en fortid med dyremishandling i barndommen, og 46 prosent i ungdommen.

Av de som soner for barnemishandling er tallet 30 prosent. 63 prosent av de innsatte som har en dom for uspesifisert, generell vold oppgir at de har begått voldelige handlinger mot dyr.

– Voldelige kriminelle har en signifikant mye høyere andel erfaring med mishandling av dyr enn andre. Hvis man sammenlikner med vanlige folk, så finner man nesten ingen tilfeller av mishandling av dyr, sier Bjørnebekk.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

– Et alvorlig faresignal

Ifølge voldsforskeren kan man forhindre framtidig lidelse dersom man plukker opp tendenser allerede hos unge og barn, og bryter voldsutviklingen under oppveksten.

– Det er en viktig sak i seg selv å ta opp vold mot dyr, men dette er også viktig fordi det gjør at vi kan identifisere barn i risikosonen mye tidligere, og sette i gang tidlig behandling, slik at faren for å utvikle alvorlig kriminalitet over livsløpet minker, sier hun.

Selv om de som har plaget dyr i sin fortid ikke nødvendigvis blir voldskriminelle, understreker forskere at det er et faresignal.

– Vi må se på det som et rødt flagg, et alvorlig faresignal for negativ utvikling, når barn mishandler dyr, konkluderer Bjørnebekk.

• Les også: Loke ble skutt med salongrifle
• Les også: Katten Sofi ble skutt i hodet med luftgevær

Oppfordrer til å lage profiler på dyremishandlere

I over 20 år har amerikanske FBI forsket på sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker.

Kunnskapen bruker de i jakten på farlige personer, og flere drapsmenn har blitt avslørt etter å ha lagt ut videoer på hvor de mishandler dyr på Internett.

For å avsløre voldsutøvere eller forhindre framtidige overgrep peker Bjørnebekk på at også politiet i Norge burde bli flinkere til å lage såkalte profilanalyser der de ser etter mønster og modus hos overgripere.

Ved å samle kunnskap om forskjellige typer drap og andre voldshandlinger som grov dyremishandling, kan de avsløre og sirkle inn potensielle overgripere.

– Kunnskapen om dette er ikke så god i Norge i dag. Det å lage slike profilanalyser kan brukes til å identifisere hva som er framtidig risiko, noe jeg tror er ganske viktig, sier hun.

Flere dyremishandlingssaker rapporteres heller ikke videre, selv om de ofte er veldig grove.

– Når en person er tatt og stilles for retten, så kan det være viktig å trekke dette inn i rapportene slik at man kan lage noen profiler senere, sier Bjørnebekk.

– Fjerner medfølelsen

Den svenske sosiologen Carin Holmberg har forsket mye på vold i nære relasjoner. Hun mener i likhet med Bjørnebekk at samfunnet bør inkludere dyrevelferd i arbeidet med å forebygge framtidig vold.

– Å ta vold mot dyr på alvor er virkelig et stort steg mot å kunne forandre vårt forhold til vold overhodet. Det er en måte å forebygge vold på, sier hun.

Ifølge Holmberg går det en rød tråd av «avhumanisering» i både dyrevold- og familievoldssaker.

Felles er at overgriperen fjerner medfølelsen for «den andre», enten det er snakk om et dyr eller en kone.

– I opptrappingen av en voldssituasjon der en mann for eksempel slår sin kone, så kan han typisk kalle henne for et dyr: «Du er bare ei purke», noe annet enn et ekte menneske. Da er han plutselig tilbake i den situasjonen hvor hun, i likhet med dyret, bare er noe man ikke trenger å ta hensyn til, en som ikke fortjener noen empati, sier Holmberg.

Færre drap med ny taktikk

Holmberg viser til politiet i Nashville, som i situasjoner der de kommer ut for familievold inkluderer spørsmålet om gjerningspersonen også har vært voldelig mot dyr.

– Da de begynte å legge til det spørsmålet, oppdaget de en masse tilfeller av økende vold på gang, og antallet mord gikk ned med 20 prosent. Det viser at dette er viktig, understreker den svenske forskeren.

Hun mener man bør oppgradere etterforskningen av vold mot dyr, slik at alle ressurser blir satt inn når man oppdager slike tilfeller.

– Ved å finne ut hvem som står bak dyremishandling, kan vi også forebygge mer og verre kriminalitet, konkluderer Holmberg.