Den uvanlige paven

Pave Benedikt går inn i historien som paven som gjorde et svært uvanlig valg.

Han oppgir sin relativt høye alder og sviktende helse som årsak for at han nå velger å trekke seg som pave. Dermed bryter han tradisjonen som tilsier at man er pave til man dør.

At en pave har abdisert har bare skjedd tre ganger før: I 1045, 1294 og 1409.

Forrige gang var bakgrunnen ganske spesiell: På begynnelsen av 1400-tallet hadde den katolske kirke én pave i Pisa, én i Roma og én i franske Avignon. Under et kirkemøte i Konstanz ble det bestemt at den katolske kirken skulle samles rundt én pave, Gregor XII, som skulle holde til i Roma.

Kirkemøtet avsatte to av pavene, men begge nektet å gå av. Dermed ble også pave Gregor XII tvunget til å gå av, slik at kirken kunne starte på nytt igjen.

– Kirken hadde gått i oppløsning dersom det ikke hadde blitt en endring. Den katolske kirken var i en krise på denne tiden. Det var blant annet et spørsmål om hva slags makt kirken skulle ha, forteller Øyvind Norderval til NRK.no. Han er professor ved Det teologiske fakultet, med oldkirkens kirke- og teologihistorie som ett av hovedfeltene.

– Vanskelig periode

Pave Benedikt, eller Joseph Ratzinger som han ble døpt i 1927, har hatt en svært vanskelig periode som pave. Pave Benedikt var 78 år da han ble valgt som den katolske kirkes øverste leder.

Se video: Ny pave utnevnt

Åtte år senere er det altså nok.

– Det er forståelig, men likevel overraskende, sier professoren.

– Pave Benedikt er en aldrende mann med et enormt ansvar. Han har hatt mye å stri med i sin periode som pave. Det har vært flere overgrepsskandaler, og den katolske kirken har tapt terreng i samfunnet. Tallet på prestestudenter er redusert, og langt færre enn før velger å gå i kloster. Pave Benedikt har prøvd å bremse en utvikling som må gå sin gang. Kontakten med andre trossamfunn har også blitt vanskeligere under ham, for den katolske kirken mener de eier forståelsen av sannheten, sier Nordeval.

Han tror den katolske kirken må tenke bredt når de nå skal velge sin neste pave.

– Den katolske kirken trenger en som er mer åpen for endring av kirkens utvikling, i takt med resten av samfunnet. Det er utrolig mye som må ryddes opp i, blant annet de mange overgrepsskandalene. Alder, kvalifikasjoner, mennesketype og evnen til problemløsning må også være et krav, mener han.

Se video: Overgrepsskandale overskygger påsken

Gir ut flere bøker?

Så hvilket liv venter en person som har hatt en så mektig stilling? Paven sier selv at han gjerne vil fortsette å tjene kirken. Professor Nordeval forteller at de vanlige blant høyere geistlige er at de ofte trekker seg tilbake i kloster, særlig hvis de har ordensbakgrunn. Det har ikke pave Benedikt.

– Derfor må vi bare vente og se. Jeg vil tippe at dersom han fremdeles har livskraft, så fortsetter han å skrive. Han var professor i teologi før han ble kardinal, og har alltid skrevet mye. Han ga jo ut en bok ganske nylig. Pave Benedikt har vært en veldig aktiv pave med mange utgivelser, sier Nordeval.

• Les også: Pavens butler arrestert

Samler de yngste kardinalene

Det som i alle fall er sikkert, er at det skal velges et nytt overhode for katolikkene. Kirken har en klar og streng prosedyre på dette også ved abdisering, selv om det bare har skjedd tre ganger før. Den viktigste regelen er at dersom en pave skal abdisere, må han gjøre det mens han fremdeles er ved sine fulle fem.

Deretter blir alle kardinaler som er under 80 år gamle kalt inn til et valg, en såkalt konklave.

Pater Sigurd Markussen bor i Roma og studerer ved det pavelige universitet i Vatikanstaten. Han tror denne konklaven mest sannsynlig vil skje i begynnelsen av mars.

– Det vil på ingen måte bli som et kirkevalg i Norge. Kardinalene som er over 80 år får verken stemme eller stille som kandidat. De yngre vil bli samlet og isolert i et hus i Vatikanet. Her vil de be om rettledning fra den hellige ånd før prosessen starter med å velge ny pave, forteller Markussen.

Kardinalene sitter isolert under valgprosessen, og vi utenfor konklaven får bare vite hva som skjer gjennom røyken som stiger opp etter hvert valg. Er røyken svart, er det ikke fattet noen beslutning. Når det kommer hvit røyk opp fra det sixtinske kapell, sitter en ny pave i Peters stol.

Sannsynligvis får verden vite hvem som blir den 266. paven i løpet av mars måned.