Krigshelter beskrives som «ofre»

En tredjedel av befolkningen i Finnmark nektet å la seg tvangsevakuere av NS. Det fikk de aldri noen medalje eller heder for.

Krigshistorien i skolebøkene forteller mye om Milorg-medlemmende i Oslo-området, mens innsats i Finnmark og andre steder i stor grad har blitt glemt.

I Brennpunktdokumentaren «Hulefolket», som sendes på NRK 1 i kveld, møter du noen av disse glemte heltene: Finnmarkinger som valgte å flytte inn i ugjestmilde steinhuler på Sørøya for å unngå å bli tvangsevakuert av tyskerne.

Bare osloheltene hylles

Lars Borgersrud

Lars Borgersrud mener at historieskriverne har ignorert den nordnorske motstandskampen.

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

Det var eksilregjeringen i London som oppfordret finnmarkingene til å gå i dekning fremfor å la seg tvangsevakuere.

Men de 23 000 finnmarkingene som nektet å la seg tvangsevakuere av NS beskrives ikke som helter, men som «ofre» i historiebøkene.

Det mener historiker Lars Borgersrud, som i mange år har forsket på den andre verdenskrig.

– Til tross for den store motstanden folk nordpå og andre steder i landet gjorde, så er det motstandsheltene fra Oslo som trekkes fram. Vår krigshistorie er Oslo-sentrert og overklassepreget. Krigsheltene framstår som vestorienterte Høyre/Ap-tilhengere fra Bærum og Oslo vest, sier Lars Borgersrud.

Journalist og professor i historie, Guri Hjeltnes, er enig med Borgersrud i at finnmarkingenes motstandskamp har fått for lite oppmerksomhet i den nasjonale sammenhengen.

– Men det er skrevet ganske mye om enkelttemaer i Troms og Finnmark opp gjennom årene, fra hverdagsliv, kamp mot okkupasjonsmakt, brenning, evakuering og overlevelse den siste vinteren, påpeker hun.

«Upålitelige» finnmarkinger

Lars Borgersrud mener årsaken til den skjeve framstillingen er at vår krigshistorie ble skrevet under den kalde krigen, da Sovjet var den store fienden og finnmarkingene ble ansett som upålitelige:

– Når et lite knippe kjente navn fra Oslo-området har fått nærmest himmelsk heltestatus, så skyldes det ikke deres krigsinnsats, men de posisjonene de fikk etter krigen, sier Borgersrud.

Han utdyper:

– For flere av disse personene var deres rolle under krigen langt mindre enn den er blitt utlagt i etterkrigslitteraturen. Flere av disse menneskene hadde etter krigen viktige posisjoner i norsk sikkerhetspolitikk og tilknytning til den militære etterretningstjenesten, hevder Borgersud.

Må tilbake til samtidens kilder

Han mener vår krigshistorie ble skrevet under den kalde krigen av personer som hadde gjort karrierer under den kalde krigen.

– Skal vi skrive den virkelige krigens historie så må vi nok tilbake til samtidens kilder. Og de fins jo, så dette er ikke noen umulighet. Det er bare et spørsmål om penger og ressurser til å skrive den historien, avslutter Borgersrud.

Guri Hjeltnes påpeker at lokale krefter i Nord-Norge allerede har begynt på nettopp denne jobben.

– I Nordland, Troms og Finnmark har kommuner og regioner gjort en kjempeinnsats med å finansiere små og større bøker som har bidratt til å dokumentere lokalhistorien fra krigstiden, sier Guri Hjeltnes.

Hovedsakene nå

Siste lyd/video

Afrikanske kvinner blir grovt utnyttet som sex-slaver i Europa. Da Yasmin meldte seg for norsk politi, var hun 27 år, analfabet og så syk at hun neppe noen gang kunne få en normal jobb. Hun flyktet fra en mann som har traffikert henne Europa rundt som sex-slave. Norske politikere lover at de som våger å vitne om sine bakmenn skal få beskyttelse, men Yasmins framtid er like usikker nå som da hun var tvunget til å leve som prostituert.
Sist høst inviterte Rema-sjef Ole Robert Reitan over 500 kjøpmenn til Las Vegas for å feire seg selv i fire dager til ende. I løpet av én generasjon er Reitan-familien blitt en av landets rikeste på å selge billige matvarer. Derfor kunne Rema arrangere tidenes beachparty i kasinobyen. Brennpunkt følger de beinharde forhandlingene mellom kjeder og leverandører som vil sikre seg best mulig plass i butikkhyllene. Hvorfor havnet 15 tonn fersk og fin sjokolade på søpla? Og hva betyr spillet på bakrommet for prisene og matutvalget som møter oss i butikken, hver dag, året rundt?
Hun ville slippe en langsom og smertelig død. Derfor valgte Siv Tove Pedersen (41) å reise til Sveits for å avslutte livet sitt. Før det hadde hun kjempet mot en uhelbredelig lungesykdom i sju år. I denne dokumentaren forteller vi Siv Tove Pedersens historie.