Pelsbøndene forventer store erstatninger hvis bransjen legges ned

15. desember skal et regjeringsoppnevnt pelsdyrutvalg legge fram en utredning om pelsdyrnæringens framtid. Utvalget har innhentet en rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), som sier at prislappen for å avvikle norsk pelsdyrnæring kan komme opp i over syv milliarder kroner, dersom bøndene skal få full erstatning.

Grunnlaget for utregningen av erstatningsbeløpet er regnskapstall for 2012, da pelsdyroppdrettere hadde skyhøy fortjeneste og en timelønn på over 650 kroner, kunne Nationen fortelle i november.

Da rapporten ble kjent, sa leder i Norges Pelsdyralslag at pelsbøndene forventer store erstatninger hvis pelsdyroppdrett blir forbudt.

– Vi tar det for gitt at det blir betydelige erstatningsbeløp om avvikling skulle bli en realitet, sa Bertran Trane Skadsem til Nationen.

– Kan bosette meg i Syden for erstatningen

En pelsbonde som er filmet med skjult kamera i Brennpunkt-dokumentaren «Pels», spøker med at et eventuelt forbud også kan være positivt for pelsdyrfarmerne.

– Da får du støtte ut fra det du har. Da kan jeg jo dra til Syden, bosette meg der og ikke gjøre noe mer. Det er helt greit for meg, forteller han.

Les også:

• Frank Nervik infiltrerte pelsbransjen i to år
• Mattilsynet: Vi er forskrekket og forbannet
  
• Se Brennpunkt-dokumentaren «Pels»

Prisen på pels i fritt fall

Høye skinnpriser på verdensmarkedet har sørget for en enorm inntjening i pelsdyrnæringen de siste årene. Ifølge rapporten fra NILF var timelønnen 404 kroner i 2011 og 657 i 2012, mens bønder som driver med sau og storfe hadde en timelønn på 97 og 92 kroner i snitt.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at den ekstreme inntjeningen fra 2012 vil fortsette fremover. Gjennomsnittsprisene på pels ble halvert fra 2013 til 2014, blant annet etter at Kina har slått ned på organisert smugling av nordiske skinn.

På Kopenhagen Fur sank gjennomsnittsprisen på minkskinn fra 574 til 295 danske kroner på ett år. Det viser auksjonshusets sesongoppsummering fra september i år. Prisen på revepels hos Saga Furs ble mer enn halvert fra september 2013, da et blårevskinn gikk for i snitt 227 euro, til september 2014, når prisen var nede i 103 euro.

På enkelte auksjoner har også store lagre med pels blitt stående uten kjøper.

Kilde: Selskapenes egne salgstall

40 millioner i statsstøtte

Det er rundt 350 årsverk knyttet til pelsdyroppdrett i Norge. I tillegg kommer 100 årsverk i fôrproduksjon, foreningsarbeid og veterinærer tilknyttet næringen, ifølge NILF.

I 2014 får pelsdyrbøndene til sammen over 40 millioner i tilskudd fra staten. Støtten består av 23,2 millioner kroner til fôrkjøkken, 15,3 millioner kroner til avløsning, og 0,68 millioner kroner i investeringsstøtte.

I tillegg kommer tilskudd til avl over jordbruksavtalen, som de siste årene har vært på 900.000 kroner.

Dessuten nyter pelsbønder godt av jordbruksfradraget, en kompensasjonsordning for landbruket som kom etter store kutt i målprisene rundt årtusenskiftet. Selv om pelsdyrnæringen ikke har målpriser eller produserer mat, er de likevel med i ordningen.

Tre av fire pelsfarmer er lagt ned

Prisene norske pelsfarmere har fått for sine minkskinn det siste året, dekker for mange bare produksjonskostnadene, noe som gir en alvorlig situasjon i en næring som har investert mye i utvidelser de siste årene.

Samtidig er situasjonen svært usikker for sesongen 2014/2015. Saga Furs varsler at de vil legge ut 13 millioner minkpelser og to millioner revepelser ut for salg, en økning fra forrige sesong, selv om store mengder skinn ikke ble solgt på auksjonene det siste året.

Etterspørselen etter luksusvarer vil trolig fortsette å falle i begge de to store pelsmarkedene, Kina og Russland, ifølge Fortune og The Guardian.

Selv om antall dyr har vært stabilt, er tre av fire norske pelsfarmer nedlagt i løpet av de siste 15 årene, ifølge en oversikt laget av Dyrevernsalliansen.

– Ikke bekymret

Selv om pelsprisene er halvert på ett år, er ikke Norges Pelsdyralslag bekymret for fremtiden.

– Bransjen er godt kjent med de svingningene i skinnprisene skapt av tilbud og etterspørsel. Slik har det alltid vært og derfor er vi ikke bekymret. Årets gjennomsnittspriser ligger rundt tiårsgjennomsnitt, noe som gir et fornuftig økonomisk utbytte, sier Guri Wormdahl, informasjonssjef i Norges Pelsdyralslag.

Hun vil ikke spekulere i om rekordårene 2012 og 2013 bør være utgangspunkt for en eventuell erstatning til pelsnæringen.

– Vi håper på god inntjening i årene fremover. Det er altfor mange usikre faktorer som kulde, økonomiske konjunkturer og trender, til at det kan bli annet enn gjetning, sier Wormdahl.

En indikasjon for prisene for sesongen 2014/2015 kommer allerede 18. desember, på desemberauksjonen til Saga Furs.