Nekter å betale barnebidrag - NEKTER Å BETALE: – I mitt tilfelle sa jeg klart i fra den ene natta vi var sammen, at jeg ikke var klar for å få barn. Likevel ble jeg lurt, sier barnefaren. - Foto: Colorbox/Fakismile: NAV (montasje) /

NEKTER Å BETALE: – I mitt tilfelle sa jeg klart i fra den ene natta vi var sammen, at jeg ikke var klar for å få barn. Likevel ble jeg lurt, sier barnefaren.

Foto: Colorbox/Fakismile: NAV (montasje)

– Staten hjelper mødre som lurer menn

Han mener han ble lurt til å bli far, og nekter å betale bidrag. Det har kostet tre fengselsopphold så langt. Men han nekter å gi seg.

– Jeg mener at det er urettferdig og helt feil at staten premierer kvinner som kynisk og egoistisk setter barn til verden uten at det er en far til stede. I mitt tilfelle sa jeg klart i fra den ene natta vi var sammen, at jeg ikke var klar for å få barn. Likevel ble jeg lurt, og da syns jeg det er feil at barnets mor skal få hjelp av myndighetene til å kreve inn penger av en barnefar som ikke har blitt hørt, forteller bidragsnekteren.

Av hensyn til barnet vil han ikke stille opp med navn eller bilde.

En rekke fedre velger å gå i fengsel i stedet for å betale barnebidrag. Årlig anmelder NAVs innkrevingssentral over 70 fedre fordi de ikke vil gjøre opp for seg. Enkelte betaler i siste liten og unngår rettssak.

Men noen nekter på prinsipielt grunnlag, fordi de mener det er feil at staten skal hjelpe mødre som har skaffet seg barn ved å lure menn.

Brennpunkt har møtt flere som hevder at de har blitt lurt til å bli far. En av dem har ført en innbitt kamp mot systemet. Han er en prinsipiell bidragsnekter, og har sittet i fengsel tre ganger.

– Jeg mener barn fortjener to foreldre. Det er en alvorlig handling å sette barn til verden. Jeg fortalte dette til barnets mor da jeg fikk vite at hun var gravid. Jeg syns alle barn bør ha en far, og at de som får barn bør forstå hva slags ansvar de har. Men jeg ble ikke hørt, forteller bidragsnekteren

– Kynisme

Nav Innkreving i Kirkenes - NAVs innkrevingssentral i Kirkenes.NRK

NAVs innkrevingssentral i Kirkenes.

Foto: NRK

For barnefaren ble prinsippene etter hvert viktigere enn pengene:

– Da det første kravet fra NAVs innkrevingssentral dumpa ned i postkassa mi tenkte jeg: Nei, dette går jeg ikke med på. Jeg har blitt lurt. Bortsett fra det som hendte den ene natta har jeg ikke hatt mulighet til å påvirke, og så skal jeg attpåtil betale. Hvem er det da som svikter barnet? Er det fedrene som mener at mann og kvinne bør være enige før de får barn, eller er det mødrene som kynisk lurer menn, og som i tillegg får hjelp av staten til å kreve inn tusenvis av kroner i bidrag?

Da kravet kom startet han en ensom kamp mot systemet. Han var selvstendig næringsdrivende, og fikk brorparten av sine inntekter gjennom et enkeltpersonforetak som hadde mange oppdrag i utlandet. Derfor kunne ikke NAVs innkrevingssentral i Bjørnevatn få inn barnebidraget ved hjelp av lønnstrekk.

Bidragskravene neglisjerte han. Bidragsgjelda økte, og han ble anmeldt.

– Det var absurd. Jeg kunne naturligvis betalt meg ut av det slik alle andre gjør. Men jeg mente det var feil, så jeg nektet.

Dermed ble det rettssak.

– Enkelte vitner bekreftet etter mitt synat at barnemoren lenge hadde ønsket seg et barn uten at det nødvendigvis innebar en tilstedeværende far. Jeg mente at det var feil at staten skulle tvinge meg til å betale bidrag i en slik situasjon. Jeg nektet. Jeg ble en prinsipiell bidragsnekter, og ble i første omgang belønnet med 30 dager i fengsel.

Voksende gjeld

Han forteller om åpne soningsforhold og møter med mange andre innsatte med et litt tyngre rulleblad.

– Jeg har gang på gang forklart både mine medfanger og andre mennesker om årsaken til mitt fengselsopphold. Alle er enige med meg når jeg får mulighet til å stille de store prinsipielle spørsmålene: Hvorfor skal jeg dømmes til å betale til den parten som ikke har innsett at vi har et felles ansvar for våre handlinger?

Da soningen var ferdig ble han anmeldt på nytt - og fengslet på nytt. Nå har han sonet tre ganger, og har tilbragt 90 dager i fengsel.

– Hvem er den kyniske parten? Hvem er opptatt av barnets beste? Er det den som mener at et barn fortjener to foreldre, eller er det den som lurer en mann, føder et barn og deretter krever bidrag? Jeg hadde gjerne betalt bidrag dersom vi hadde vært sammen om dette og det seinere hadde skjært seg, men mitt prinsipielle oppheng har handlet om noe helt annet.

90 fengselsdøgn

Han har vært steil. I tillegg har bidragsgjelden vokst mens han har sonet.

– NAV har dyktige innkrevere. Jeg skjønner systemet, men jeg mener at systemet diskriminerer mannen. En kvinne kan avbryte et svangerskap. Men hvorfor skal hun alene bestemme det? Og hvorfor skal den andre part, altså mannen, dømmes til å betale hvis han forsøkte å si at tiden muligens ikke var moden for at vi to sammen kunne sette et barn til verden?

Hos NAV Innkreving i gruvesamfunnet Bjørnevatn i Sør Varanger finnes det ingen nåde for de som har kjønnspolitiske agendaer. Innkreverne har ett oppdrag: Å sørge for at alle barn får bidrag fra begge foreldre. Derfor kan ingen av de som velger fengsel i stedet for å betale bidrag sone seg bort fra en gjeld som vokser.

Cato Lindbäck - Lederen av NAV Innkreving i Kirkenes, Cato Lindbäck.NAV

Lederen av NAV Innkreving i Kirkenes, Cato Lindbäck.

Foto: NAV

– Jeg kunne naturligvis betalt meg ut av det hele, men jeg syns det ville være feigt i forhold til alle de barn i vårt samfunn som fortjener å ha to foreldre som begge har ønsket å få et barn, sier han.

– Lite representativt

– Det er svært sjelden vi møtes med påstander om å være «lurt» av kvinnen, sier lederen for NAV Innkreving Cato Lindbäck.

– Vår klare holdning er at bidraget ikke er til kvinnen, men til forsørgelse av deres felles barn. Men vi opplever daglig at det er et høyt konfliktnivå i disse sakene, telefoner og brev fra sinte foreldre er en del av hverdagen til de som jobber med disse sakene, sier Lindbäck.

Siste lyd/video

Fikk de overlevende etter Utøya og Regjeringskvartalet den oppfølgingen som norske myndigheter lovet? I løpet av tre år delte Staten ut 180 millioner kroner til norske kommuner for å hjelpe de som er berørt av terroren. Brennpunkt har fulgt 22. juli-pengene ut i Kommune-Norge, og møtt mennesker som fortsatt sliter med åpne sår, tre år etter norgeshistoriens største terrorangrep.
Hassan er 18 år og drømmer om å bli megler. Han sier det ikke er så farlig hvem han skal gifte seg med, bare hun er pakistansk, muslim og villig til å pleie foreldrene hans når de blir gamle. Abu er født og oppvokst i Norge, men ingen har noen gang regnet ham for å være norsk. Hvorfor skal han ikke da gifte seg med ei jente fra hjembyen i Pakistan, slik moren så gjerne vil? Arrangert? Tvang? Kjærlighet? Unge norskpakistanere sliter med å innfri kulturelle forpliktelser, familiens forventninger og egne ønsker for hva som vil gi dem et godt liv.
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.