– Bør spare Sea Kingen for å unngå en smell

Redningshelikoptrene er i dag over 40 år, men de skal fly til de er nesten 50.

– Vi bør spare på Sea Kingen, og bare bruke den i situasjoner når det er helt nødvendig, sier Stein Solberg, redningsinspektør ved Hovedredningssentralen Sør-Norge.

I dag er over halvparten av oppdragene redningshelikoptrene er på ambulanseoppdrag som ofte kunne vært utført av andre.

Kontinuerlig vedlikehold og reparasjon

De første Sea King-helikoptrene ble levert i 1972. Redningshelikopteret ble innkjøpt for å kunne berge folk langt til havs og høyt til fjells, der ingen andre kan nå frem.

I dag er helikoptrene så gamle at de krever kontinuerlig vedlikehold og reparasjon. De står stadig oftere på bakken med teknisk svikt.

– Frykten vår er at den står nede når vi virkelig trenger den. Det er skrekkscenarioet, sier Solberg.

Hovedredningssentralene har så langt klart å leie inn private redningshelikoptre på kort varsel de gangene Sea King-helikoptrene har sviktet, men de er redde for at de ikke har flaks neste gang.

– Så langt har vi ikke vært der, men vi ønsker ikke komme dit heller, sier Solberg.

Mangler reservedeler

Myndighetene har satt av 1,3 milliarder kroner til reservedeler og oppgradering av de gamle redningshelikoptrene, slik at de skal kunne fly til 2020. De siste årene har det ikke vært mulig å bruke opp budsjettet, fordi det ikke har vært reservedeler å bruke pengene på. Det bekrefter Justisdepartementet overfor Brennpunkt.

De siste årsrapportene fra 330 skvadronen gir et tydelig bilde:

NRK Brennpunkt har fått ut årsrapporten for 2013. Her står det at 330 skvadronen sliter med de samme utfordringene som i tidligere år. I rapporten står det at den viktigste årsaken til at redningstjenesten ikke har beredskap er teknisk feil.

Fordi det ikke finnes noen reservehelikoptre tilgjengelig, kan enhver teknisk feil på beredskapshelikopteret føre til perioder der beredskapen er nede.

– Reservedelssituasjonen vil imidlertid bedre seg i 2014, sier kommunikasjonssjef i luftforsvaret, Stian Roen.

Han understreker at folk kan ha tillit til Sea Kingen, selv om det også i fremtiden vil oppstå situasjoner der Sea Kingen ikke kan fly.

Sårbar tjeneste

Norge har 12 Sea King-maskiner fordelt på 6 baser med døgnbemanning. Helikoptrene skal kunne rykke ut på 15 minutters varsel.

I dag har flere av basene i realiteten kun ett helikopter tilgjengelig, de andre blir reparert på basene, eller er inne på hovedverkstedet til totalvedlikehold. Dersom den tilgjengelige maskinen får tekniske problem, er det ingen erstatter å sette inn.

Brennpunkt har samlet inn tall for hvor lenge hver base var uten helikopter i fjor:

I 847 timer var det ikke et flyvedyktig helikopter på basene. I tillegg kommer perioder med redusert beredskap der det er en times responstid. I fjor skjedde dette til sammen 560 timer.

330 skvadronen har samlet sett svært høy beredskap, med 98,3 prosent, men for hvert år som går står de oftere på bakken. Målet er 100 prosent, for ingen vet når ulykker rammer.

Dyr i drift

Hver eneste flytime med et Sea King redningshelikopter koster i dag 200.000 kroner, over dobbelt så mye som det koster å leie inn private, moderne redningshelikopter. Det er også fire ganger så mye som det koster å fly luftambulanse. Likevel er det ikke sikkert den kan rykke ut.

– Myndighetene burde kanskje vurdere å kjøpe inn noen luftambulansehelikoptre, og dermed spare Sea King-helikoptrene for en del ambulanseoppdrag. Det kan minke risikoen for at vi ikke går på en smell frem til nye helikoptre er på plass i 2020, sier Stein Solberg ved Hovedredningssentralen på Sola.

I kveldens Brennpunkt-dokumentar får du se hvorfor Norge må fly Sea King i nesten 50 år.