Fengselsprest: – Overgrep å sette psykisk syke i fengsel

– Dette er jo folk som er så potensielt farlige at de ikke bare kan løslates. Samtidig føles det som et overgrep å holde dem i fengsel, sier Kristiansen til NRK.

I 20 år har den profilerte fengselspresten ved Ila fengsel jobbet på innsiden av den norske kriminalomsorgen. Han er fortvilet over måten vi behandler de svakeste innsatte, nemlig de alvorlig psykisk syke.

– De burde vært et helt annet sted

De siste dagene har NRK satt fokus på drap begått av alvorlig psykisk syke. En omfattende kartlegging av 228 drap begått i perioden 2003-2012 viser at ved nær halvparten har gjerningspersonen en alvorlig psykisk lidelse. Mens rundt halvparten ble idømt tvungent psykisk helsevern, fikk resten fengselsstraff.

Kristiansen forteller om innsatte som er så syke at de gjør fra seg på cellegulvet og smører avføring på veggene – og innsatte som er nesten umulig å kommunisere med.

– Andre i denne gruppen spiller ut sin aggresjon mot personalet, eller ved å rasere cella. Jeg kjenner veldig sterkt på at vi ikke har ressurser til å hjelpe dem, og at de burde vært et helt annet sted enn i fengsel. Da hender det at jeg føler meg både opprådd og maktesløs, sier han.

Ikke alle insatte med alvorlig psykiske problemer har begått alvorlige forbrytelser som drap. Noen er gjengangere i mange år for mindre alvorlige lovbrudd. Det kriminalitetsforebyggende råd (Kråd), sendte nylig brev til helseminister Bent Høie.

Rådet er regjeringens eget spesialorgan for kriminalitetsforebygging. I brevet ber direktør Erik Nadheim Høie ta grep så raskt som mulig, for å bremse antallet psykisk syke som blir politiets ansvar istedenfor det de egentlig burde vært – pasienter i helsevesenet.

– Når så mange psykisk syke som går rundt og trenger behandling blir en oppgave for politiet og havner på celle, blir vårt hovedanliggende å forhindre det. Noen psykisk syke personer dukker stadig opp som politioppgaver. Sånn skal det ikke være, sier Nadheim til NRK.

– Gjør som Danmark

Som eksempel nevner han en psykisk syk mann i Hedmark, som ifølge den lokale lensmennen i løpet av en 18-månedersperiode ble registrert i politiets systemer 130 ganger. Over hele landet ser man hvordan psykiatriske pasienter med store problemer overlates til politiet og fengselsvesenet når helsevesenet svikter, mener Nadheim.

Triangelet rus, kriminalitet og psykiatri er gjennomgående. Med så mange risikofaktorer burde det være mulig å kartlegge disse på et tidligere tidspunkt, mener Nadheim. Han er oppgitt over at dette ikke ble tatt med i den forrige handlingsplanen for kriminalitetsforebygging.

– Til tross for at situasjonen åpenbart ikke er tilfredsstillende, synes det å være en vegring mot å ta ansvar hos helsevesenet. Det er tragisk å se disse eksemplene på voldshandlinger som psykisk syke begår, sier han.

Han ber Høie og den borgerlige regjeringen se til Danmark. Der har man etablert en samarbeidsmodell mellom politiet, psykiatrien og sosialforvaltningen for å hindre at denne gruppen blir gjenganger i arresten istedenfor at helsevesenet tar hånd om de syke. Initiativet kom fra en politimann som hadde sett seg lei på at psykisk syke falt mellom alle stoler og dermed ble politiarbeid.

Siden oppstarten i 2005 har prosjektet vært en suksess. Ifølge Nadheim har det resultert i at flere nå tas hånd om av helsevesenet og at etatene samarbeider bedre om risikopersonene. To ganger har Kråd foreslått dette i Norge, uten å få gehør. Nå håper han at den nye regjeringen har en annen holdning enn den rødgrønne.

– Vi kan ikke garantere at det hindrer voldshandlinger. Men det har gitt mulighet for å oppdage potensielt farlige personer tidligere, slik at de kan få nødvendig hjelp og behandling. Det har i Danmark bidratt til et mer verdig tilbud til psykisk syke personer, erfaringene derfra gir grunn til optimisme. Da er det mer enn merkelig at norske myndigheter gjentatte ganger har vegret seg mot tilsvarende forsøk, sier han.

– Slitne, frustrerte og selvoppgitte

I løpet av 20 år som fengselsprest har Odd-Cato Kristiansen ikke sett mye bedring for psykisk syke insatte. Av og til blir noen av dem så syke at de flyttes til en lukket avdeling på en psykiatrisk institusjon – men de kommer som regel raskt tilbake.

– Stort sett ser jeg liten positiv utvikling for dem. De blir slitne, frustrerte og selvoppgitte av å være kasteballer i systemet. Av og til forsvinner de inn i sitt eget hode. Det er nesten som psykosen blir en slags forsvarsmekanisme for dem – en egen verden de flykter til når virkeligheten vokser dem over hodet, sier han.

Fengselspresten mener det trengs en ny type institusjon for dem som er for syke for fengsel.

– Vi blir en oppbevaringsanstalt, med små muligheter for å hjelpe dem videre. Vi kan gi dem mat og klær, og forsøke å oppføre oss ordentlig mot dem. Å behandle folk i en tvangssituasjon er en veldig dårlig ramme. Det som trengs er en sikkerhetsinstitusjon som ikke finnes i dag, sier han.

Odd-Cato Kristiansen får støtte av psykiater Randi Rosenqvist ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Rosenqvist har tidligere ledet den rettsmedisinske kommisjon og har lang erfaring med alvorlig psykisk syke.

Hun mener at politikerne må ta inn over seg at det finnes noen få personer som er så farlige at de antakeligvis må tilbringe livet innelåst – og at det krever en annen type institusjon enn det vi har i dag.

– For mye nedbygging

– Akkurat nå jobber vi med en sak der vi har fått tilbakeført en mann til Ila fengsel, selv om han er frifunnet for de de straffbare handlingene han hadde begått fordi han var utilregnelig. Det er jo et stort paradoks. Fengsel er neppe en egnet institusjon for en som er frifunnet fordi han var psykotisk, sier hun.

I likhet med fengselspresten tar Rosenqvist til orde for en ny type psykiatrisk institusjon.

– Jeg mener at psykiatrien i Norge har blitt bygget ned for mye. De dårligst fungerende får for lite oppfølging, og er ikke i stand til å ta imot en del av de tilbudene som finnes. De må i større grad få omsorg, selv om de ikke nødvendigvis vil det selv, sier hun.

Rosenqvist peker på at det finnes en gruppe pasienter som sannsynligvis vil trenge behandling gjennom resten av livet, og som kan utgjøre en fare for andre.

– Jeg synes det er ganske ille at spesialisthelsetjenesten ikke kan gi dette. Vi burde ha en form for sikkerhetssykehjem som kan ta hånd om dem, sier hun.

Les også: Derfor publiserer vi

Se også: Brennpunkt-dokumentar om drap og diagnoser: