Hopp til innhold

– Vi kan ikke bestemme hvor folk skal bo

På de fleste skolene i Groruddalen er norske barn i dag i mindretall. – Jeg skjønner godt at mange av skolene ønsker seg flere norske elever, sier skolebyråd Torger Ødegaard.

Torger Ødegaard, Byråd for kultur og utdanning i Oslo

Skolebyråd Torger Ødegaard (H) sier kommunen driver en bevisst satsing på skolene i øst, men tror det er vanskelig å endre sammensetningen av elever.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Ved de fleste grunnskolene i Groruddalen er det i dag en overvekt av elever med et annet morsmål enn norsk, viser tall fra Utdanningsetaten i Oslo. På flere av skolene er andelen på over 80 prosent, og den øker.

Skolebyråden i Oslo, Torger Ødegaard (H) skjønner at mange er bekymret for utviklingen, men tror ikke nødvendigvis at det store antallet minoritetselever trenger å være et stort problem.

– Først og fremst mener jeg at en elev ikke er et problem, uansett bakgrunn. Skolene har de elevene de har, problemene oppstår først når de ikke lærer seg norsk, eller ikke fullfører skolegangen, sier han til NRK.no.

• Les: – Innvandrerbydeler er en utfordring for læringsmiljøet i skolen

• Les: Her er problemene Oslo ikke klarer å løse

Rommen skole

Rommen skole er en av flere skoler i Groruddalen som har over 90 prosent minoritetsspråklige elever.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Kan ikke bestemme hvor folk skal bo

Siden 2004 har andelen minoritetsspråklige elever økt på 35 av de 36 barne- og ungdomsskolene i Groruddalen. Tallene fra Utdanningsetaten viser at det i de fire bydelene kun er Bakås skole som kan skilte med en liten nedgang i denne perioden. Her gikk tallene ned fra 45,5 prosent til 43,1. For de fleste av de andre grunnskolene har det vært en betydelig oppgang.

Torger Ødegaard har vært Oslos skolebyråd siden 2003. Han skjønner at mange er bekymret for utviklingen, men tror ikke det finnes noen enkel formel for å snu denne utviklingen.

– Jeg kan godt skjønne at både skolene og ikke minst foreldrene ønsker seg en bredere sammensatt elevflokk. Det er ikke ideelt med 80-90 prosent elever med minoritetsbakgrunn, men vi verken kan eller vil bestemme hvor folk skal bosette seg, sier han.

– Jobber dere med noen konkrete tiltak for å utjevne elevsammensetningen?

– Vi har en meget omfattende satsing på de skolene som har mange minoritetselever. Vi setter inn de beste lærerne og gir mer penger til undervisning på skolene med de største utfordringene. Elevene her får dessuten flere undervisningstimer både i norsk og matematikk, sier Ødegaard.

Foreldrene skremmes av den høye andelen minoritetselever ved Mortensrud skole. Det gjør FAU-nestleder Ingrid Madslien trist.

Video: Foreldrene skremmes av den høye andelen minoritetselever ved Mortensrud skole.

– Utdanning er løsningen

Han mener nettopp utdanning er nøkkelen til å få en bredere sammensatt elevmasse på Oslo-skolene.

– Jeg mener det viktigste skolene kan bidra med her, er å være ambisiøse på elevenes vegne og sørge for at de lærer best mulig. God utdanning fører til en god jobb, og så kan elevene etter hvert selv velge hvor de skal bo, sier han.

Les: – Mer velstand gir ikke flere vestkant-innvandrere

• Les: Trives på flerkulturell skole

Fastgrodd flyttemønster

– Jeg mener det blir gjort alt for lite. Ødegaard har selvfølgelig rett i at folk selv skal få velge hvor de skal bo, men det kan gjøres mye mer for at de forskjellige delene av Oslo skal bli interessante for flere grupper, sier Andreas Halse (Ap).

Andreas Halse
Foto: Sturlason / www.sturlason.no

Halse er nestleder i Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo, og peker på flere tiltak som han mener kan være med på å snu et delt og etter hvert fastgrodd flyttemønster.

Han tror blant annet at flere og bedre sosiale og kulturelle tilbud kan være med på å få flere etnisk norske til å bosette seg i Groruddalen.

– Jeg tror byråden undervurderer hva han har potensiale til å gjøre noe med. Han undervurderer betydningen av aktivitetsskolen, for eksempel. Vi hører sjelden at foreldrene klager over selve skolen, det er det sosiale rundt som ikke fungerer. Der kan byråden spille en rolle, sier Halse.

– Trenger bedre sammensetning

Han mener Oslo har godt av at det bor mennesker fra forskjellige kulturer og samfunnslag på ulike steder.

– Hvordan tenker dere å få til en slik fordeling?

– Oslo må jobbe for å etterstrebe en best mulig sammensetning mellom skolene, det er ikke tilfellet i dag. I Oslo er det flere steder hvor skoler med stor forskjell i minoritetsandel ligger i nærheten av hverandre. Her går det an å endre opptaksgrensene og å være mer bevisst når nye skoler skal bygges.

SE TREDJE DEL AV DOKUMENTARSERIEN «DALEN VÅR» PÅ NRK1 19. MARS KL. 20.15, ELLER I NETT-TV.