Her har elevene minst mulig data

– Axel, Axel! Hvordan vet man egentlig hvor mange treff man har?

Det er datatime på Steinerskolen på Nesodden. En av jentene veiver utålmodig med armen mot datalærer Axel Bojer. Han har skrevet opp et sitat av Shakespeare, og nå googler de 24 elevene for harde livet for å finne ut hvor «To be, or not to be» er hentet fra.

Etter hvert som de jobber seg nedover oppgavearket blir sukkene stadig høyere. Flere og flere strekker hendene i været.

• Les: Frykter mange barn kan bli digitale tapere

Første år med data

7. klassen er inne i sitt første år med data. Ikke som en del av resten av undervisningen, men som et adskilt fag. Det er best slik, forklarer Bojer når timen er over og elevene forsvinner ut i skolegården.

– På den måten får elevene muligheten til å gå langsomt frem. Gå i dybden og lære det grunnleggende, forteller han.

Elevene får bare 20 timer dataundervisning i året. I tillegg får 7. klasse en ekstra datatime i uka. Det er nok, mener elevene. De sier at de ikke savner mer data i timene.

– Det er bra at vi bruker litt data, men det er bedre å skrive og tegne for hånd, forteller 12 år gamle Elinor Lynch.

– Dessuten er det farlig med stråling og sånn, fortsetter hun.

– Også kan man bli avhengig hvis man spiller for mye. Og aggressiv, sier klassekamerat Brage Nordeng Samnøy (12).

– For mye data

Et lite stykke utenfor det lave hovedbygget ligger en egen «datahytte» med omtrent 50 bærbare datamaskiner. Her får de eldste barna dataundervisning. Skolen har ikke trådløst nett. Det handler blant annet om sikkerhet, forklarer Bojer.

– Elevene kan misbruke det, sier han.

Frykt for stråling gjør også at mange av foreldrene ikke vil ha trådløst nett på skolen, forklarer han.

– Vi ønsker ikke så mye data som i den offentlige skolen. I en undersøkelse jeg nettopp leste kom det frem at mange barn bruker over 40 timer i uka foran en skjerm. Det kommer på toppen av skolen. Det blir for mye, mener jeg.

Ønsker så lite skjermtid som mulig

I den offentlige skolen skal data og IKT være en integrert del av undervisningen i alle fag.

Steinerskolen har valgt å gjøre ting litt annerledes:

I 2009 fikk de dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet til å velge sin egen undervisning i IKT. Det betyr færre datamaskiner og mindre tid foran skjermen enn i den offentlige skolen.

– Vi ønsker så lite skjermtid som mulig for våre elever. Det gjelder alle alderstrinn, både på skolen og hjemme, sier Ninon Onarheim i Steinerskoleforbundet til NRK.no.

Det er et veldig bevisst valg, forteller hun.

– IKT skal være et verktøy, ikke en underholdningssentral. Vi opplever at IKT fort kan bli statisk, og at det hindrer dialog og tilstedeværelse mellom lærer og elev.

• Les: Nettstress for skoleelever

– Et verdivalg

I Steinerskolepedagogikken spiller konkret bruk av data en svært liten rolle. På de laveste trinnene får elevene bare grunnleggende former for IT-kunnskap, som nettvett og «digital etikk».

– For oss er dette et verdivalg. Vi tør å være litt radikale, og ønsker å være en motvekt til passiviteten vi mener mange elever utsettes for. Vårt mål er at elevene skal være herre over teknologien, ikke bare brukere, sier Onarheim.

Deres syn er at det i mange fag er bortkastet å undervise gjennom data, i hvert fall i de første årene av et barns liv.

– Barn trenger å bruke kroppen sin. Vi mener de lærer best av praktiske øvelser, gjennom å sanse, diskutere og reflektere. Ikke av å sitte passive og motta informasjon eller søke på internett, forteller hun.

• Les: Nekter elevene å bruke PC

• Les også: – PC-ene er som en dårlig hviterussisk traktor

– Skepsis til teknologi

Det finnes nok av de som er skeptiske til undervisningsopplegget Steinerskolen følger. Spesielt når det kommer til bruk av data og IKT.

– Jeg mener Steinerskolen på mange måter har et pedagogisk grunnsyn som er basert på en dyp skepsis til teknologisamfunnet. Det er jeg kritisk til, sier Ola Erstad, som er professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.

Han sier det er viktig med skoler som både er kritiske og som tenker annerledes, men at Steinerskolen gjennom sin pedagogikk velger å stenge for mange av mulighetene ny teknologi kan åpne for.

– Nye medier kan være fantastiske redskap for kreativitet og læringsglede. Jeg mener Steinerskolen dessverre begrenser seg selv og sine elever, sier han.

Han mener Steinerskolen mangler åpenhet for den hverdagen de unge lever i, og at det i verste fall kan skape problemer senere i livet for elevene.

– Steinerskolen er på mange måter gammeldags når det kommer til data, og fremmer en skepsis til teknologi elevene risikerer å trekke med seg videre, sier Erstad.

For eksempel kan det være problematisk for barn som skal bytte lærested, eller over i høyere utdanning som har et annet syn på teknologi. Elevene skal ut i et samfunn der teknologi er en viktig del av kulturen. Da kan de fort ende opp med å havne på sidelinjen, advarer han.

Bevisst teknologibruk

Selv om han er kritisk til deler av Steinerskolens pedagogikk, ser han også fordeler. Fordeler han mener den offentlige skolen på enkelte områder kunne hatt godt av å fremme.

Helhetstanken omkring data og IKT er verdifull, den kan mange skoler lære av, sier han.

– Som en hovedregel mener jeg alle lærere må ha en kvalifisert vurdering av når data skal brukes i undervisningen. Hvis ikke blir en PC bare en avansert skrivemaskin, sier han.

Skolene må se på teknologi som noe mer enn bare en måte å effektivisere resultater med tanke på PISA-undersøkelser eller nasjonale prøver, mener Erstad. Han tror den restriktive databruken kan være med på å gi elevene i Steinerskolen et mer bevisst forhold til teknologibruk enn hos mange i den offentlige skolen.

– I Steinerskolen er tanken at teknologien skal ha en naturlig og nyttig funksjon før den blir tatt i bruk. Det er bra, selv om jeg dypest sett mener at Steinerskolen hadde hatt mye å tjene på endre skepsisen til data og annen teknologi, sier han.

• Les: – Ildsjeler avgjør om elevene lærer nok data

Ikke «digitale sinker»

For en stund siden gikk også organisasjonen IKT Norge ut og uttalte at elevene i Steinerskolen står i fare for å ende opp som «digitale sinker».

– I så fall er det bedre med digitale sinker enn intelligente idioter, sier Onarheim i Steinerskoleforbundet om påstanden.

Hun er ikke bekymret for den digitale kompetansen hos deres elever. Hun tror de blir minst like flinke som de i den offentlige skolen.

– I dag får barn uansett så mye skjermtid at kompetansen kommer uavhengig av hva de lærer hos oss. Slike verktøy er dessuten så brukervennlige at det kommer av seg selv, mener hun.

Onarheim er derimot skeptisk til det hun oppfatter som et overdrevet fokus på det digitale og teknisk utstyr i norsk skole.

– Det vi trenger i skolen er mindre data. Etter min mening er det helt idiotisk at alle skal ha sin egen PC. Her har industrien sett sitt snitt til å selge produkter. Dessverre har politikerne gått i fella, avslutter hun.