Norske fedre - for det er nesten bare fedre - skylder over tre milliarder kroner i ubetalte barnebidrag. Etter skilsmisse skal den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet betale barnebidrag.
De fleste gjør opp for seg, men hos noen av dem som ikke gjør det blir temperaturen høy.
– Det er enkelte som ikke betaler bidrag. Konfliktnivået i noen av sakene er høyt. I de fleste tilfeller får vi inn penger ved hjelp av lønnstrekk og inndraging av penger som den bidragspliktige får igjen på skatten. Vi kan også gå til utpanting, og i siste runde politianmeldelse, forteller lederen for NAV innkreving Cato Lindbäck.
Hittil i år har innkreverne på det spesielle NAV-kontorer i Bjørnevatn i Finnmark anmeldt 40 bidragspliktige , mens 25 er under vurdering. Så godt som alle anmeldte er fedre, og praktisk talt alle som blir anmeldt blir også dømt i retten.
Flesteparten av fengselsstraffene er ubetinget.
Det siste året har 2243 personer ikke betalt det barnebidraget de skal.
Voldstrusler
– Det er ofte sterke følelser i bidragsinnkrevingssaker. Vi opplever til tider å bli utskjelt for jobben vi gjør, noen kommer med voldtrusler. Slike trusler får vi i snitt et par ganger hver måned, og de blir alltid politianmeldt.
– Andre forteller at de kommer til å ta sitt eget liv hvis vi fortsetter å sende purringer, sier lederen for NAV Innkreving Cato Lindbäck.
Noen ganger er det bidragsmottakeren som er misfonøyd fordi innkreverne ikke har maktet å få inn penger ikke fra den pliktige. Andre ganger er det de bidragspliktige som raser fordi de mener at staten «tar» for mye av pengene deres.
På Internett florerer hetsen på ulike chattesteder.
«Den pengegriske eksen lopper meg for alt og nekter meg samvær med ungen» skriver en og får straks følge av en rekke andre menn.
– Lurer seg unna
180 personer har vært fengslet de siste fem årene for bidragsnekt - ofte til barnas fortvilelse. Norske skolebarns tegninger er basisen for denne animasjonen, som er laget av Robin Jensen og Mads Grorud.
Andre bruker svært nedsettende ord om barnebidraget. Enkelte skriver at innkrevingssentralen er lagt til Bjørnevatn fordi de ansatte der aldri skal møte sine klienter. Sentralen er ifølge flere menn plassert så langt unna hovedstaden som det går an å komme, nettopp av denne grunnen.
Mange kvinner mener på sin side at sentralen ikke er effektiv nok.
«Barnefaren lurer seg unna hele tiden, og gjengen i Bjørnevatn greier ikke å få tak i svinet», skriver en mor.
Også hennes innlegg følges opp med engasjerte innlegg fra andre kvinner med påstander om uansvarlige menn som ikke tar ansvar.
– Et voksende problem i vår globaliserte tid er innkreving fra fedre og mødre som har reist til sitt opprinnelige hjemland. Dette gjelder særlig i land hvor skilsmisse i prinsippet ikke eksisterer, sier Cato Lindbäck.
- Har du erfaringer med barnefordeling som du ønsker å dele? Ta kontakt med redaksjonen.
120 000 barn
Innkrevingssentralen i Bjørnevatn i Varanger ble etablert for 20 år siden. Formålet var å hjelpe alle barna som har foreldre som ikke blir enig om bidragsbetalingen. Sentralen ble plassert i det gamle gruvesamfunnet for å skaffe bygda arbeidsplasser da gruvedrifta i Syd-Varanger ble nedlagt.
Det er i dag 140 ansatte ved sentralen. 85 av dem jobber med bidragsinnkreving. Årlig krever de inn 2,5 milliarder kroner til 120 000 barn som har foreldre som ikke makter å bli enige.
– Vi prøver å ta dem som har evne, men ikke vilje, sier Bengt Hansen i Tvangsavdelingen hos NAV i Brennpunkt-dokumentaren "Fedrelandet".
For første gang har et TV-team vært på innsiden hos NAVs innkrevere.
– Vi forsøker å snakke dem til fornuft. Men vi føler ofte at vi må være både konfliktmegler, prest og sjelesørger sier Hansen mens han ringer til Namsmannen for å begjære utpanting.
Barna i fokus
I dokumentaren er det også intervju med flere barn fra tre ulike skoler i Norge der de forteller hva de syns om skilsmisse og om foreldre som ikke blir enig om hvem som skal betale bidrag. De fleste er moralsk indignert over foreldregenerasjonen.
– Jeg syns det er rart at man skal betale for et barn som ikke er der, sier en av jentene i fjerde klasse.
– Jeg syns foreldrene burde passe på, de burde tenke på dette før de får barn, sier en annen.
