Bestrider Nobelkomiteens Liberia-skryt

I Liberias hovedstad Monrovia og ellers i landet har voldtekt, spesielt av barn, fortsatt et enormt omfang.

«Det uhyrlige antallet voldtekter har gått ned,» sa Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland fra talerstolen under fredsprisutdelingen i fjor og vendte seg mot Ellen Johnson Sirleaf, som var en av tre kvinnelige vinnere av Nobels fredspris i fjor.

Applausen runget i Oslo rådhus.

Ifølge Nobelkomiteen har altså voldtekter i Liberia gått noe ned, men i Monrovia er det ingen NRK snakker med et halvt år etter fredsprisutdelingen, som skjønner hvor Nobelkomiteen har den opplysningen fra.

• Se Brennpunkt «En verdig vinner?» klokken 21.30 i kveld.

Lundestad: – Kan ikke si hvor vi har tallene fra

NRK har spurt Nobelkomiteen hvilke kilder de hadde for å påstå at omfanget av voldtekt har gått ned.

– Det har vi fra mange forskjellige kilder, sier Geir Lundestad, sekretær i Nobelkomiteen og direktør ved Nobelinstituttet.

– Men Thorbjørn Jagland uttalte jo også i talen sin at det er tusenvis av voldtekter i Liberia hver dag. Så vi er fullstendig klar over omfanget av fenomenet, legger han til.

– Men dere mener altså omfanget har gått ned, men du kan ikke si hvor dere har det fra?

– Nei, det kan jeg ikke si, svarer Lundestad.

• Les også: Ledende Liberia-ekspert: – Sirleaf var ikke kvalifisert for fredsprisen

Ingen troverdig statistikk

Flyktninghjelpen har arbeidet flere år i Liberia med å forebygge voldtekt og hjelpe ofre. De lokalt ansatte som jobber med statistikk, mener det ikke er dekning for Nobelkomiteens påstand om reduksjon i antall voldtekter.

– Vi har bare tall fra 2009 og frem til i år, sier Musa K. Sanoe i Flyktninghjelpen i Liberia.

– Har dere troverdig statistikk fra før 2009?

– Nei, det har vi ikke. Så det er ikke mulig å sammenligne situasjonen nå med før 2009, sier Sanoe.

Tallene fra 2009 og frem til i dag viser ingen nedgang - tvert imot.

Ifølge Sanoe er det rapportert om et økende antall voldtekter fra 2009. Om denne økningen er et uttrykk for at voldtekt øker i omfang, eller om den skyldes at flere nå velger å melde fra om voldtekt, er imidlertid usikkert, opplyser Sanoe.

Det som er sikkert, er at disse tallene ikke viser den nedgangen Nobelkomiteen hyllet.

Ble voldtatt som fireåring

Liberias president Ellen Johnson Sirleaf lovet at voldtekt skulle bekjempes, men virkeligheten i dagens Liberia er at mange kjente gjerningsmenn går fri.

NRK møter en mor med hennes fem år gamle datter i Liberia. Jenta var fire år da voldtekten skjedde. Moren forteller at jenta var borte en stund, og da hun kom tilbake, rant det blod nedover beina.

Moren kjente gjerningsmannen, men han skyldte på sin seks år gamle sønn og sa at det var han som hadde gjort det. På sykehuset sa de at en seks år gammel gutt aldri ville kunne klare å forårsake slike skader. Moren gikk dermed til politiet for å få dem til å etterforske den antatte gjerningsmannen.

– De ville ikke gjøre noenting, sier moren.

Siden den seks år gamle gutten tok på seg skylden for voldtekten, regnet politiet saken som oppklart, og sa de ikke kunne fengsle en så liten gutt.

Den lille jentas mor ga dermed opp politi og rettsvesen, som mange andre ofre for voldtekt i Liberia.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kjente gjerningsmenn

Ellen Johnson Sirleaf har imidlertid gjort noe for å bekjempe voldtekter. En egen etterforsknings- og påtaleenhet for å komme voldtekt av kvinner til livs, er opprettet.

Enheten har kun hatt 14 fellende dommer for voldtekt siden starten i 2009. Det er mange problemer med å få gjerningsmenn dømt.

– Når voldtekten først anmeldes, er bevisene ofte forsvunnet, fordi det er snakk om barn som ofte kan være redde eller skamfulle for å melde fra, eller de kan være truet til å ikke si noe, sier Felicia Kolman, som leder arbeidet.

– De fleste gjerningsmennene er kjente for ofrene. De er fedre, stefedre, brødre, lærere, naboer og så videre, så det er ofte vanskelig for barna å melde fra.

• LES OGSÅ: Nobelprisvinner angriper Johnson-Sirleaf

– Åtte av ti jenter dropper ut av skolen

Voldtektstall er imidlertid ikke det eneste området der Nobelkomiteen kan synes å ha vært sparsomme i sine undersøkelser av hva fredsprisvinneren har oppnådd.

Komiteen lovpriser også Sirleaf fordi hun har klart å få kvinner til å ta utdanning i økende grad.

Jessica Hanson har jobbet flere år i Afrika med utdanning som spesialfelt, og jobber nå i Liberia. Hun bifaller ikke uten videre Nobelkomiteens hyllest.

– Det er riktig at vi ser en sterk økning blant jenter som begynner på skolen, men faktum er at de slutter fort. Flere steder vil du sannsynligvis bare se at to-tre av ti jenter som begynte på skolen i første klasse, fremdeles går på skolen etter fire år, sier Hanson.

Utviklingen med at jenter i økende grad begynner på skolen, var allerede i gang før Sirleaf ble valgt til president i 2005.

Liberiske myndigheter ønsker å presentere et bilde internasjonalt av at jenter i økende grad tar utdanning. Men omfanget av alle som dropper ut av skolen, er ikke tatt med.

– Legger de frem tall de vet er feil?

– Jeg har i hvert fall vanskelig for å tro at de tror tallene deres er hundre prosent nøyaktige, sier Hanson.

– Det er et misforhold mellom tallene og det virkelige bildet, legger hun til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Krever sex for bedre karakterer

Det skal være gratis grunnskole i Liberia, men virkeligheten er en annen. Mangel på offentlige skoler gjør at private skoler med høye gebyrer er eneste mulighet for mange. Familier velger da ofte å sende guttene, ikke jentene.

En annen forklaring på at de fleste jenter ikke får utdanning i Liberia, er at mange får barn tidlig i tenårene. Det er også et utbredt problem at lærere utnytter sin maktstilling og krever sex for å gi bedre karakterer. Dette fører til at mange jenter slutter på skolen.

– Hvis en mannlig lærer gjør én elev gravid, blir han suspendert i en periode. Så kan ha komme tilbake. Gjør han to elever gravide, eller den samme jenta gravid to ganger, så kan det hende han mister jobben. Det er den offisielle politikken, sier Hanson.

Sirleaf vil ikke forby kjønnslemlesting

Jenters skolegang i Liberia blir også ødelagt av en tradisjon som Sirleaf ikke ønsker å forby.

I Liberia har kjønnslemlesting foregått i det som kalles bushskoler. Jenter blir sendt til skoler i bushen i flere måneder, hvor de blir lært å stelle for en kommende mann. Som en del av ritualet, blir de kjønnslemlestet.

Disse skolene har drevet med lisens fra innenriksdepartementet. Kjønnslemlesting har med andre ord vært offisielt godkjent av myndighetene.

Å føde i Liberia betyr en stor ekstra risiko på grunn av den omfattende kjønnslemlestingen. 60 prosent av kvinnene blir kjønnslemlestet. At vaginalåpningen revner under fødsel, er ikke uvanlig for kvinner som er kjønnslemlestet. Risikoen for å blø i hjel, er da stor.

Flere afrikanske land har forbudt kjønnslemlesting. Liberia er ett av ni afrikanske land der det fortsatt er tillatt.

Ellen Johnson Sirleafs talsmann sier til NRK at regjeringen har startet samtaler med tradisjonelle ledere i Liberia om helsekonsekvensene av omskjæring, men vil ikke si om det betyr at regjeringen ikke lenger vil gi lisenser til lærere som står bak omskjæring.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Sirleaf, uten å lykkes.

Etter at NRK var i Liberia, har imidlertid Ellen Johnson Sirleaf for første gang uttalt seg i Liberia om temaet. Da gjorde hun det klart at hun ikke vil innføre et forbud.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lundestad: – Grunn til å tro at situasjonen er litt bedre

Geir Lundestad påpeker overfor NRK at Nobelkomiteen var kjent med de vanskelige forholdene i Liberia, men påpeker at Sirleaf har satt i gang sosiale reformer i Liberia.

– Jagland nevnte jo i talen sin at Liberia er lutfattig, korrupt, og det skjer mange voldtekter, men det er kanskje grunn til å tro at situasjonen er litt bedre, legger han til.

– Er det viktigere at hun har satt i gang prosesser enn at prosessene har lyktes?

– Det er få historiske prosesser der du kan sette sluttstrek. Men hennes tre ting var: Hun var Afrikas første kvinnelige president, hun har bidratt i fredsprosessen og tatt initiativ til visse sosiale reformer, sier Lundestad.

Ellen Johnson Sirleaf fikk Nobels fredspris sammen med to andre kvinner: Leymah Gbowee, også hun fra Liberia, og Tawakkul Karman fra Jemen.

– Var det viktigste for dere at dette skulle være en kvinnepris?

– Mange vil være enig i at det var på tide å få noen kvinnepriser, og da endte det med disse tre. Det ville sett ganske merkelig ut hvis man skulle gi en kvinnepris som ikke inkluderte Afrikas første kvinnelige president. Det ville virkelig ha sett merkelig ut, sier Lundestad.