Hopp til innhold

Fra flyktning til forbundskansler

RADIODOKUMENTAREN: I desember i år ville den den tidligere tyske forbundskansleren Willy Brandt fylt 100 år.

Willy Brandt i Oslo.
Foto: VG/Kronberg

I 1933 kommer den 20 år gamle politiske flyktningen Karl Herbert Frahm til Norge. I løpet av noen år bygger han seg opp et unikt nettverk i den norske arbeiderbevegelsen og blant kulturradikalerne i Oslo. Etter hvert tar han navnet Willy Brandt.

I 1940 får han og hans norske kone, Carlota en datter.

Ninja Frahm vokser opp uten sin far som senere reiser tilbake til Tyskland og får en politisk karriere. Herfra sender han henne brev om den politiske hverdagen etter krigen.

– Det er som en god venn skrev til meg fra Zürich forleden dag. Jeg må nå arbeide for det av mine to fedreland som trenger meg mest og som trenger min hjelp.

Disse ordene skriver Willy Brandt til sin sju år gamle datter Ninja i desember 1947.


Hør radiodokumentaren: Min far ble forbundskansler

Foto: NTB/Scanpix

Dekknavn Willy Brandt

Ninja Carlota Frahm blir født den 30. oktober 1940. Året etter reiser hun med sin mor over grensen til Sverige, hvor Karl Herbert Frahm har flyktet og lever under dekknavnet Willy Brandt.

Etter å ha kommet tilbake i norsk uniform på oppdrag fra den norske utenriksministeren Halvard Lange, begynner Brandt på sin lange vandring oppover i tysk politikk. Da muren ble bygd i 1961 var han borgermester i Berlin, og fortvilet over at de vestlige allierte ikke gjorde mer for å hindre det som skjedde.

Fra tøvær til murens fall

Etter hvert fikk han et mer pragmatisk forhold til den kommunistiske naboen i øst, og som forbundskansler ble han den som gjennom en ny "østpolitikk" bidro til tøvær mellom øst og vest, et tøvær som kuliminerte med valget av Gorbatsjov som ny partisjef i Sovjet, og murens fall i Berlin.

I radiodokumentaren "Min far ble forbundskansler i Tyskland" fremgår av de mange arkivopptakene NRK har av Brandt fra seksti-, søtti-, og åttitallet, at Willy Brandt aldri forsonet seg med delingen av Tyskland og at han - tross alle forbehold - trodde på en gjenforening av de to tyske statene.

Mannen som hevdet at han var splittet mellom to fedreland - Tyskland og Norge - endte med å se sitt eget delte fedreland bli gjenforent.