- Jeg var veldig ensporet

– Jeg har ikke møtt så mange gamle felespillere i Nord-Norge, jeg er for ung, det er litt trist, sier Furebotten - kjent fra gruppen Hekla stålstenger og radiohiten "Har du fyr".

Hun kommer fra en musikalsk familie, og oldefaren Harald Bakke samlet inn folkemusikk i hele Salten området. Han døde da Ragnhild var fem år.

Han hadde akkurat fått med seg at jeg hadde begynt å spille fele, for det hadde jeg begynt med som femåring. Han bodde oppe på en gård i Saltdal. Jeg husker yndlingsstolen hans, jeg husker skråbøtta som var helt forferdelig, og jeg husker vesenet hans, som var veldig karismatisk.

– Kokte i arkivhyllene

Uten å ha eldre spellemenn å lære av, begynte hun å høre på platene til ti år eldre Susanne Lundeng fra Bodø.

– Susanne Lundeng ga ut veldig mange plater akkurat i denne perioden som jeg nilyttet på. Så de nordnorske slåttene har jeg lært meg på egenhånd.
Da hun gikk på videregående skole i Tromsø fikk Ragnhild sommerjobb i Nordnorsk Folkemusikksamling.

– Da kokte det rundt i arkivhyllene der, sier hun og ler.

– Jeg lytta og lytta og lytta. Jeg satte på spolebånd og kassetter, leste bøker og var veldig ensporet.

Hun er av generasjonen utøvere som har spilt lite med gamle folk, men har lært mest av å spille med jevnaldrende. Ragnhild Furebotten har seks års høyere utdanning innen folkemusikk.

Bratt læringskurve

Etter videregående dro hun til Høgskolen i Telemark i Rauland.

– Det var ingen fast ansatt felespiller på høyskolen der i den perioden, og det resulterte i at vi fikk veldig mange på besøk. Det var gode ukes kurs med masse forskjellige utøvere og dansere fra veldig mange forskjellige områder i Norge. Så læringskurven var bratt, vi hadde det veldig mye artig.

Etter Rauland bar det til Musikkhøgskolen i Oslo.Der begynte hun å spille sammen med 5 andre felespellere, som var fra hver sin kant av landet. Gruppa kalte seg for Majorstuen, og disse studentene begynte å arrangere folkemusikk på en måte som aldri var før gjort i Norge.

– Alle de andre i Majorstuen hadde oppvekst med spellemannslag, men det hadde ikke jeg. Så jeg var jo kommet til himmelen.

– Jeg vil nok med hånden på hjertet kunne si at i de årene på musikkhøyskolen, så var det å spille med Majorstuen den egentlige utdannelsen. Vi lærte sinnsykt mye av hverandre. Vi kom fra hver sine kanter av landet, det var ulike spillestiler og ulike dialekter. Vi lærte hverandre forskjellige måter å arrangere på, jobbe på og sammen gikk vi opp veien til å bli profesjonelle utøvere.

Spellemannspris

Majorstuen ble en suksess, og i 2003 fikk de Spellemannsprisen for den første plata si.

Studentene i gruppa Majorstuen begynte å arrangere folkemusikk på en måte som aldri var før gjort i Norge.

– Det at vi ikke benyttet oss av bass og gitar og trommer, men lagde rytmer med fela og arrangerte ut seksstemt, var nytt. I den tiden var jeg av og til med på kappleiker, og å komme og høre på Lillehammer Juniorspillemannslag, som på en måte helt åpenbart hadde latt seg inspirere av det Majorstuen gjorde, det var stas. Vi kunne faktisk til og med oppleve at spellemannslag langt oppe i Gudbrandsdalen hadde latt seg inspirere av vår måte å arrangere på, forteller Furebotten.

I dag bor hun i Målselv i Troms, og har mange musikalske prosjekter på gang. Nylig kom plata Dyrandé med Hekla stålstrenga .

Hun spiller også fele sammen med seks blåsere i gruppa Never on a Sunday.