Hopp til innhold

Mange rapporter – ingen oversikt

Mange barn vokser opp blant kniver og blodige sprøyter i kommunale boliger. Men hverken Oslo, Trondheim eller Stavanger vet hvor mange dette gjelder.

Selma 11

Selma (9) er ett av flere tusen barn som vokser opp i kommunal leilighet i Oslo. Nøyaktig hvor mange de er har kommunene ingen oversikt over.

Foto: Beate Riiser. / NRK


For 12 år siden bodde 23.000 barn i kommunale boliger i Norge. 9 år gamle Selma bor i en kommunal bygård i Oslo. Daglig blir hun skremt av skumle naboer som slenger blodige sprøyter i oppgangen, tisser på akebrettet hennes eller truer henne i trappa.

NRK har tatt kontakt med de største kommunene i Norge for å høre hvor mange barn som i dag bor i deres kommunale boliger. Siden 2001 har nemlig ulike regjeringer laget stortingsmeldinger og fått utredninger om hvor viktig det er med gode boforhold for barn.

LES: Selma vokser opp med knivtrusler og blodige sprøyter

Rapporter og politiske løfter er lagt fram: Barn skal ikke bo blant rus og alvorlig syke psykiatriske pasienter. Samtidig innrømmer politikerne at det skjer. Men ingen har telt hvor mange barn som trenger hjelp til å få et nytt sted å bo.

Ikke oversikt

I Oslo var det 5.000 barn som bodde i kommunale boliger i 2001. Hvor mange det er i dag vet ikke sosialbyråd Anniken Hauglie (H).

- Hovedstrategien vår nå er flere tilpassede boliger for barnefamilier og flere tilpassede boliger til de med dobbeltdiagnoser. Men alt er prognoser. Vi vet ikke hvor mange det er, sier Hauglie.

Byråd Anniken Hauglie

Sosialbyråd i Oslo, Anniken Hauglie.

Foto: Beate Riiser / NRK

Etter at NRK tok kontakt med Oslo kommune om Selma og familien, gjorde de en manuell telling i folkeregisteret og fant at 72 barn bor i de to bygårdene som anses som blant de verste av politet.

– Hva tenker du om at så mange barn bor med rusmisbrukere og psykisk syke som naboer?

– Mange av oss gjør jo det. Kanskje også i ditt nabolag? Noen hver av oss har jo faktisk både rusmisbrukere og alkoholikere og andre i vårt nabolag, men det som er viktig, er at ikke det blir stor konsentrasjon på ett sted og går ut over familier, svarer Hauglie.

Etterlyser

Riksrevisjonen etterlyste tall på barnefamilier som bor i kommunale boliger allerede i 2008. De etterspør kunnskap om hvem som egentlig trenger hjelp på boligmarkedet, hvor mange de er, og om staten har nok virkemidler til å dekke behovene.

I Norges fire største kommuner er det bare Bergen som har svaret.

Der er det 1.950 barn under 18 år som bor i kommunale boliger opplyser seksjonssjef Trond Stigen ved Sosial, bolig og områdesatsing.

- Familier med barn er og har alltid vært høyt prioritert, og bostedsløse barnefamilier blir prioritert foran andre søkere til kommunal utleiebolig, forteller Stigen.

I Stavanger derimot fører de ikke statistikk på antall barn og barnefamilier i kommunale boliger, opplyser nestleder Eli Karin Fosse ved Oppvekst og levekår.

- Vi kan derfor ikke gi noe klart svar på hvor mange barn og barnefamilier som bor i kommunale boliger i Stavanger, sier hun til NRK.

Heller ikke i Trondheim har de oversikt over hvor mange barn eller barnefamilier som bor i kommunale boliger, opplyser enhetsleder Tor Erling Evjen ved Helse og velferd.

Ille i Oslo

I Riksrevisjonen pekes det spesielt på Oslo hvor flere barn bor i enkelte kommunale gårder med kriminelle.

Siden da har Oslo lansert flere boligplaner for større og bedre familieboliger. I den siste ønsker de seg over 2.500 nye kommunale boliger. Politikerne ser for seg at 30 prosent av de nye boligene skal være til familier. I bydelen der Selma bor ønsker bydelen at 70 prosent av de nye boligene skal være for familier.

Sprøytespiss i bakgården

Det er ikke uvanlig å finne sprøytespisser i bakgården og oppgangen der Selma bor i en kommunal bolig sammen med familien sin. Ved sittegruppene er det av og til fest.

Foto: Beate Riiser / NRK

Anniken Hauglie håper på flere boliger.

– Alle er opptatt av barn skal vokse opp i gode og trygge bomiljøer. Det er også bakgrunnen for at byrådets boligsatsing nå særlig to hovedstrategier. For det første å kjøpe flere leiligheter og boliger tilpasset barnefamilier, aller helst frittstående leiligheter i helt vanlige borettslag. Og for det andre å etablere flere spesialtilpassede boliger til personer med rus- og psykiatriutfordringer, fordi vi ser at den gruppa i dag ikke har et godt nok tilbud, mener Hauglie.

  • Selma er ikke 9-åringens riktige navn. Av hensyn til familien har NRK valgt å gi henne et annet navn i denne sammenhengen.
  • Du kan høre hele historien om henne og oppgangen hennes i Radiodokumentaren på lørdag klokken 10.03, eller på podcast - eller allerede her på nettet:

Hør radiodokumentaren 'Oppgang 13'.