Er det sterk strid om et tema i samfunnet, blir det ikke bedre inne på det åpen nettleksikonet Wikipedia. Der kan alle som ønsker det komme med bidrag, også anonymt. Mange store og små stoffområder blir gjenstand for omfattende redigeringskrig, der folk med ulike syn strides om hva som skal stå i leksikonteksten. Særlig beryktet er kampen om ordlyden i de mange artiklene om Israel og Palestina på engelsk Wikipedia.
– En artikkel justeres med ord og setninger, før noen som er uenige driver den tilbake. Frontene er fastlåste, men flytter seg noen meter hit og til etter masse strid. Det er som skyttergravene under 1. verdenskrig. Slik beskriver Wikipedia-kritiker Edward Buchner situasjonen.
– Truet på livet
NRK har snakket med den norske kvinnelige wikipediaskribenten "Huldra" som er aktiv på pro-palestisk side. Hun forteller om dødstrusler og hatefulle meldinger og ønsker av den grunn å være anonym. Hun forteller om politisk aktivisme og organisert innsats fra begge leire.
– Pr i dag er artikler om dette stoffområdet en perfekt bakgrunn for forkvaklede meninger. Det beste ved artiklene er at de kan gi gode kilder, så kan man sjekke fakta selv, mener "Huldra".
Hun mener pro-palestinske skribenter kjemper mot en sterkere pro-israelsk motpart på Wikipedia.
Sverting som strategi
Det handler om å få motstanderen til å fremstå på verst mulig måte. For eksempel ved at de får merkelappen "terrorist", forklarer "Huldra"
– Nordmenn kan tenke seg forskjellen om tungtvannsaksjonen ved Rjukan blir beskrevet som en "heltedåd" eller som "terror mot Tyskland", påpeker "Huldra"
For tiden jobber "Huldra" særlig med å redigere inn opplysninger om palestinsk historie i ulike artikler. Konflikten handler mye om hvilke fakta som tas med, og hvilke som utelates. Det handler også om hvem som omtales som "offer" og "helter" på begge sider.
Etter egen beregninger har hun utført over 20 000 redigeringer på engelsk Wikipedia siden 2005. Brukerstatistikken på WIkipedia bekrefter omfattende aktivitet, men NRK har ikke kunnet etterprøve alle opplysninger siden "Huldra" ønsker anonymitet.
Kvinner skremmes vekk
"Huldra" mener at hun som kvinne har opplevd ekstra mye sjikane og trusler.
– Wikipedia redigeres av mange unge gutter, ofte med en umoden holdning til for eksempel porno. Sjikane av kvinner kan være en viktig grunn til at relativt få kvinner bidrar som skribenter, mener Wikipediakritiker Edward Buchner.
Sentrale wikipedianere NRK har vært i kontakt med sier man internt er opptatt av at diskusjonstonen kan oppleves som for tøff og lite kvinnevennlig.
Kampanjer kan oppdages
Wikipediaveteranen John Erling Blad forteller at det er vanskelig for de frivillige på Wikipedia og passe på at brukerne ikke går sammen med kampanjer for å påvirke enkeltartikler eller for å slette og nøytralisere skribenter som skriver ting de er uenige i. Uenighet i verden blir uenighet i Wikipedia.
– Det er veldig stor forskjell mellom hvordan Wikipedia på ulike språk for eksempel omtaler det som kalles det armenske folkemordet. I noen land er dette akseptert som folkemord, i andre land ikke, sier John Erling Blad.
En god del brukere og nettverk har blitt utestengt for politisk aktivisme på tvers av leksikonidealene.
Wikipedias egne forbehold
Nettleksikonet Wikipedia har ingen redaksjonell styring. Aktive brukere er inne på frivillig basis og rydder opp i vandalisme og useriøs aktivisme. Man er avhengig av at noen tar jobben med å rydde opp i faktafeil eller synspunkter som ikke hører hjemme i en leksikontekst. Wikipedia går selv langt i sine egne generelle forbehold om informasjonen på nettstedet:
"Wikipedia kan IKKE på noen som helst måte garantere for innholdet av de opplysningene som finnes her. Opplysningene kan være forandret, vandalisert eller endret av noen med mangelfulle kunnskaper."
