Hopp til innhold

- Ta av deg de greiene!

- Forferdelig er det! Ta av deg de greiene! Reaksjonen til den godt voksne damen blir fanget av NRKs kamera når hun passerer niqab-kledde Leyla Hasic på torget i Sarpsborg.

Hva er det som får unge norske kvinner til å kle seg i niqab? Hvorfor gjør de det, og hvordan kan de hevde at det er frigjørende å tildekke seg slik at bare øynene syns? De hevder selv at de ikke er undertrykt, og de vil gjerne vise sin sterke religiøsitet gjennom sitt spesielle klesplagg. Vi møter to unge kvinner som kler seg i niqab og får se og høre hvordan de blir møtt når de vil bruke dette plagget på skole og universitet.

28-åringen, som opprinnelig kommer fra Bosnia, har først som voksen valgt å bli praktiserende muslim.

I en by som Sarpsborg er kvinner med ansiktsbekledningen niqab et sjeldent syn. Og Leyla har måttet tåle mer enn iltre tilrop på gaten. I august i fjor ble hun angrepet av en mann som prøvde å rive av henne niqaben på åpen gate.

– Jeg føler at det kanskje er et visst hat mot oss. Jeg vet at jeg er en fremmed ute på gata. Men jeg er jo nødt til å bevege meg ute, det er ingen som skal låse meg inne i huset. Jeg skal ut og gjøre ærend og gjøre det jeg har lyst til å gjøre, sier hun.

Les også: Oslo-politiet bekymret over hatkriminalitet

Provoserende plagg

I Brennpunkt-dokumentaren ”Niqab på norsk”, som du kan se øverst i denne saken, forteller unge muslimske kvinner hvordan det er å bære et plagg som provoserer. Muslimer som velger å leve ut en mer bokstavtro tolkning av islam er mer synlige i gatebildet i Norge. Det fører til gnisninger.

– Jeg var på Coop og handlet, og da var det en dame som kanskje var 35 år gammel som gikk rundt og fortalte til de andre kundene at jeg var en terrorist og hadde tenkt å sprenge meg selv i lufta. Da følte jeg faktisk at hun fratok meg retten til å være like mye menneske som hun selv, sier Leyla.

Hun forteller at hun stadig får høre at hun ikke har valgt å gå med niqab selv.

– Folk sier til meg at jeg har blitt hjernevasket – og at det sikkert er faren min som har hjernevasket meg. Det kan jeg ikke annet enn å le av. Jeg har jo valgt det selv, sier hun.

Barn av Norge

I Tromsø bor 27 år gamle Rahma Søvik - oppvokst på Stovner i Oslo. I 2007 konverterte hun til islam, og i litt over et år har hun båret niqab. Hun mener at retten til å bruke det omstridte plagget er et spørsmål om frihet.

Rahma Søvik

Da Rahma Søvik begynte å gå med niqab her på Universitetet i Tromsø nektet en professor å undervise henne hvis han ikke kunne se ansiktet hennes.

Foto: NRK

– Vi er jo barn av Norge, vi er barn av vektleggingen av individet. At man har frihet til å kle seg som man vil og ytre det man vil, sier hun.

Rahma studerer ved Universitetet i Tromsø og drømmer om å bli forsker i samfunnsvitenskap. De første fire årene av studiene gikk fint, men da hun tok på seg niqaben ble det bråk. En av professorene ved instituttet hennes, Nils Aarsæther, nektet å undervise Rahma hvis han ikke kunne se ansiktet hennes.

– Jeg stiller krav til kommunikasjon i undervisningssituasjonen. Da er det likegyldig for meg om du har karnevalsmaske eller finlandshette eller motorsykkelhjelm. For meg er alle disse tingene i prinsippet hindringer av en mest mulig åpen kommunikasjon, sier Aarsæther.

Professor Nils Aarsæther

Professor Nils Aarsæther ved Universitetet i Tromsø.

Foto: NRK

Rahma forteller at hun var forberedt på at det ville bli en eller annen form for oppstyr da hun begynte med niqab, men at hun ble pinlig berørt da lokalavisen skrev om hennes valg av bekledning.

– Jeg anser jo bekledning som privat og personlig. Derfor er det rart å forholde seg til at det jeg anser som så privat nå har blitt så offentlig – og at det har blitt så mye oppstyr på grunn av meg, sier hun.

Uhørt med vold

Etter at hun ble muslim har Rahma opplevd å måtte svare for holdningene til ekstreme muslimer når det gjelder voldsbruk og terror.

– Plutselig ble jeg knyttet til uttalelser om at vold er greit i religionens navn for å kjempe fram det man vil kjempe fram. Det er sikkert lett for folk å forbinde meg med det fordi jeg bærer niqab. Men der er jeg veldig tydelig. Trusler, vold og terrorisme har ikke noe rotfeste i islam overhode. Å ta sivile liv og skape skrekk og gru er helt uhørt. Hvis jeg fanger opp sånne ytringer er jeg veldig nøye på å ta diskusjonen, sier hun.

Misbruk av niqab

Når Leyla er på besøk i Oslo merker hun en annen side av niqab-skepsisen. Samtidig som hun møter kritiske spørsmål fra majoritetssamfunnet må Leyla håndtere en annen type skepsis fra andre muslimer. På Grønland i Oslo blir hun anropt av en gruppe somaliere som mistenker henne for å misbruke niqaben.

Se episoden fra Grønland her:

Muslimske Leyla Hasic og hennes venninne anropes av andre muslimer på Grønland i Oslo, som vil vite om hun misbruker niqaben.

Leyla mistenkes for å misbruke niqab

Rahma forteller at hun at hun gjør en kontinuerlig vurdering av om det er riktig for henne å gå med niqab.

– Hvis det på et tidspunkt føles feil, føles uforenlig med å være mor eller å delta i arbeidslivet så tar jeg den av. Jeg er ikke en sånn person som vil insistere på niqab hvis det fører til at jeg blir avhengig av sosialhjelp, sier hun.