Næss kjører i tet med størst fart

Petter Karlsson kom først inn til Neiden 2 i natt klokken 03.04 med 10 hunder i spannet.

– Planen er å bli i fem timer, kanskje 4,5 timer, sa Karlsson til veterinæren.

Hundene hadde spist lite på siste sjekkpunktene, men godt i sporet, fortalte han videre.

Kun 14 minutter bak ham kom Birgitte Næss. Ronny Frydenlund kom inn til sjekkpunktet som nummer tre, og en halvtime etter kom også Karlsson.

På vei mot sjekkpunktet i Varangerbotn er det imidlertid Birgitte Næss som har fått en solid ledelse på Karlsson og Frydenlund. Klokken 07.39 kjørte hun ut fra sjekkpunktet i Neiden.

Mye oppmerksomhet

– Å kjøre i tet fører til uvant mye oppmerksomhet. Nå er det opp til de andre. Jeg har størst fart i spannet. De må gjøre noe enten her i Neiden, eller i Varangerbotn. Kjøre gjennom, eller korte ned på hvilen, sa Karlsson på sjekkpunktet i Neiden.

Birgitte Næss kom inn med unghunden Viggo i sleden. Hun mente den bare var sliten i hodet.

Næss sa at hun hadde mer hvile i banken, som betyr at hun kan kutte ned på hviletiden på sjekkpunktene.

Via NRKs kart med GPS-sporing kan du til enhver tid se hvor kjørerne er i løypa.

Hold deg oppdatert på Finnmarksløpet her.

Drar seg til

NRKs ekspert kommentator, Hans Petter Dalby, forteller at det er nå det begynner å dra seg til i løpet. Spesielt kan disponering av hviletiden spille en stor rolle.

– Hviler du for mye så slipper du teten for langt foran deg og klarer ikke å ta de igjen. Men hviler du for mye mister du for mye fart og kan bli straffa for det. Det er en kunst det kjørerne i tet gjør akkurat nå, sier han.

Fortsatt åpent

Til tross for at trioen i tet har fått et godt forsprang, betyr det ikke at det holder seg helt inn. Dalby mener at det er flere kjørere som kan utfordre teten. Kenneth Nilsen, Marit Beate Kasin, Arnt Olav Skjerve, Petter Jansen og Christian Høy Knudsen er kjørere som kan gjøre det bra videre.

– Det er fortsatt veldig åpent. Når man kommer til Varangerbotn er det 30 mil igjen, og mye kan fortsatt skje på den distansen, sier han.

Dalby bruker blant annet seieren til Thomas Wærner i 2013, som eksempel på at kjørere som ligger bak fortsatt kan vinne løpet.

– Han hadde disponert spannet sitt så annerledes enn de andre at han hadde kanonfart opp Tana elva. Der tok han igjen Inger Marie Haaland inn til Karasjok, og hadde en overlege tur inn til Alta. Så det er mulig, men det er klart at det er sterke spann som ligger i tet, sier han.