For lave krav til hundekjørerne

Det stilles for små lite krav til hundekjørerferdigheter i Finnmarksløpet. Det mener en av Norges mest erfarne hundekjørere, Roger Dahl fra Alta.

Hundekjørerveteranen mener Finnmarksløpet i dag er tilrettelagt for de med mest penger og størst støtteapparat.

Han mener også at de ferdighetene og det som kreves av en hundekjører på 100- mila, er for lave nå. Derfor skal han sjøl kjøre uten handler i neste års løp.

• Les mer om Finnmarksløpet her: Finnmarksløpet - NRK Nyheter

Tar ikke lenger vare på seg sjøl

– Kjøreren tar ikke lenger vare på seg sjøl. Man blir kledd av. Man blir stappa mat i. Man blir putta til sengs. Man blir vekt opp og man blir jaga ut, ramser Dahl opp.

Han er nå tilbake på sleden igjen etter to år på sidelinja. Dahl er nå i full trening for å delta på sitt 25. Finnmarksløp til neste år. Et løp han mener har utviklet seg i feil retning.

– Jeg har sett meg litt trøtt eller lei på at det brukes så mye ressurser i dag, for å gjennomføre 100-mila. Det synes jeg ikke noe om og det har jeg snakket med mange andre kjørere om, sier Dahl.

Er enig med Dahl

Siste års finnmarksløpvinner Thomas Wærner er enig med Dahl i at Finnmarksløpet har utviklet seg i feil retning.

– Vi beveger oss mer ut på en proffarena i Finnmarksløpet, enn det det var før i tiden. Det er en utvikling som har vært de siste årene. Skal du være med i teten i løpet nå, må du ha med deg gode folk, og det mener jeg egentlig er feil. Sånn som jeg synes løpet skal være er at når du drar i startsnora i Alta, så skal du klare seg sjøl hele løpet, sier Werner

Han mener som Dahl at kjørerne burde klare seg hele veien uten hjelp fra handlere underveis.

– Nå er det sånn at med en gang man er utenfor sperrelinja på sjekkpunktene, så kan man bare bli slept inn i en bobil eller hytte og bli dulla med. For så å bli vekt og komme seg ut i sporet igjen, sier Wærner.

Negativt med serviceteam

Han mener det er negativt at man får et serviceteam, som skal fungere på sjekkpunktene. Det skulle vært borte, for det gjør at kostnadene for kjørerne blir høyt. Spesielt for de kjørerne som ikke helt når opp.

– De må strekke seg enda lenger for å klare å få det til økonomisk. Jeg mener det burde vært sånn at man må ordne alt på forhånd. At de klærne du starter med er de du kommer i mål med. Du får ikke ha handlere som tørker klærne og gir deg mat. Du får ikke sove i hytter eller bobiler, men må sove i telt eller i sovesaler, sier finnmarksløpvinneren.

Han tror også hundene hadde fått nyte godt av det, ettersom kjøreren da må hvile mer, noe som igjen gir mer hvile til hundene.

• Les også: Mer enn bare hund - Troms og Finnmark

Kamp mellom kjører og natur

Roger Dahl har vunnet løpet tre ganger og går under navnet Mr. Finnmarksløpet. Da løpet ble grunnlagt i 1981 var ideen at det skulle være en kamp mellom kjørerne og naturen.

Ifølge Dahl er det nå de mest penger og flest hjelpere på sidelinja som har forutsetninger for å vinne.

– Det er nesten så man skal tro det, men jeg håper at det ikke er det, sier han.

En tankevekker

– Dette er en tankevekker for oss alle. Det fordi man kanskje har utviklet seg i en retning der man har behov for betydelige ressurser for å få gjennomføret Finnmarksløpet. Samtidig er det snakk om et meget langt løp, og som derfor krever et betydelig støtteapparat rundt seg, sier president Knut Arne Holthe i Norges Hundekjørerforbund.

De har all forståelse for at hovedtyngden av deltakerene må ha et støtteapparat rundt seg for gjennomføre løpet.

– Nå går Roger Dahl foran med et godt eksempel der han neste år skal kjøre uten assistanse og det bringer sporten tilbake til utgangspunktet. Det står derfor veldig respekt av en sånn tanke som han nå spiller ut, sier Holthe.

• Les også: Roger Dahl vant Finnmarksløpet 2011 - Troms og Finnmark

Skal diskutere dette

Pressesjef Trond Anton Andersen i Finnmarksløpet sier at man ikke må ha en million kroner i banken for å vinne Finnmarksløpets 100-mil.

– Nei. Det har ikke blitt sånn. Det er hundekjørerne, de som har kjørt mye hund som sitter i sportslig styre og trekkhundklubben, som sammen skal finne ut hvilken vei de vil gå. Så skal vi i løpet forholde oss til det. Vi skal lage rammer ut i fra hvordan det er bestemt at løpet skal være, sier Andersen.

Dette temaet kommer til å bli diskutert under møte til Finnmarksløpets sportslige utvalg mandag.

• Les også: Thriller-natt for hundekjørerne - Troms og Finnmark

Kjører uten handlere

Finnmarksløpet har blitt et av de største varemerkene i Finnmark. Interessen for å delta er økende, og allerede nå er 134 kjørere fra 17 nasjoner påmeldt til neste års løp.

Roger Dahl ønsker å ha et løp der kjøreren tar alle valg. Derfor stiller han til start uten hjelp.

– Jeg skal kjøre uten handlere, bekrefter Dahl med et smil før han fortsetter å stelle hundene etter dagens treningsøkt i Alta.