Nytt lovforslag kan bryte folkeretten

Justisdepartementet har sendt et forslag om å endre Finnmarksloven ut på høring.

For departementet vil nå sjekka stemningen rundt det å kutte i kravet til at staten dekker saksomkostningene og advokatutgiftene til partene som havner i Utmarksdomstolen.

Utmarksdomstolen er ankeinstansen til Finnmarkskommisjonen. Sistnevnte har i flere år jobbet med å kartlegge Finnmark og hvem som egentlig har retten til land og vann i fylket. Det har ikke vært en enkel jobb.

• Les: Retten til land og vann

Store areal er som lappetepper å regner, når det kommer til hvem som har brukt jorda og fisket i fylket. Er man uenig i kommisjonens rapport, så kan man altså ta saken inn for retten, det vil si ved Utmarksdomstolen.

I fjor brukte utmarksdomstolen opp budsjettet sitt ved å legge ut for høye advokatkostnader. Nå ønsker staten selv å ta regningen og ikke belaste Utmarksdomstolens budsjett, men med visse forbehold.

Og det er denne lovendringen som nå kan gjøre det vanskelig for folk å klage inn saken sine.

Frykter å bli gjeldsslave

Bjarne Johansen ifra Gulgofjord i Tana er en av dem som ikke vant helt fram med kravet sitt da Finnmarkskommisjonen la fram sin rapport.

Eiendomskravene kom fra både fastboende, hytteeierne, reindrifta og sjølaksefiskerne i området, som hadde gått sammen. De har krevd eiendomsrett til området, med bakgrunn i det juridiske begrepet «alders tids bruk». De vant fram med kravet og fikk eiendomsrett, men kun så lenge de bodde på stedet.

Gulgofjord ble fraflyttet på 70-tallet, og er veiløs. Derfor har flere reagert på at rettighetene ikke kan utnyttes før det igjen blir etablert en fastboende bygdebefolkning i Gulgofjord. Inntil videre ligger derfor eierskapet til Finnmarkseiendommen FeFo.

Johansen er derfor i tenkeboksen. Han mener han har en god sak, og han vurderer derfor om de skal klage Finnmarkskommisjonens avgjørelse inn for retten. Men nå må han altså vurdere om han også har økonomisk råd til å tape saken.

– Jeg tenker at hvis det blir tilfelle så er det jo å kneble folk. Det er helt bak mål. Privatfolk som mener de har en rett og som ikke skal kunne gå videre med saken, fordi man kan bli økonomisk slave. Disse rettssakene kan være svært kostbare, sier han.

– Kan stride mot folkeretten

Professor i rettsvitenskap og jurist Øyvind Ravna, har studert lovendringsforslaget. I 2013 ga han ut boka «Finnmarksloven – retten til jorden i Finnmark». Her tar han for seg de største enkeltendringene av eierskapet til de mest sentrale samisk landområdene i moderne tid.

Han sier det er komplisert juss som nå legges fram av departementet. Det er utydelig hvem som må betale og ikke. Det vil si, at med lovforslaget som ligger ute nå, så kan det hele tolkes på flere måter.

Uansett, så kan den tvilen føre til at folk ikke tør å ta sjansen på å føre saken sin for retten.

– Altså, en sak som dette kan beløpe seg på flere hundretusen kroner, kanskje en halv million og vel så det. Med de usikkerhetene, så vil de fleste kvie seg for å fremme et søksmål og vil heller akseptere situasjonen som den er i dag, sier han.

• Les også: Inngikk forlik – ønsket ikke presedens

Tolket annerledes

I lovforslaget står det skrevet at en uheldig konsekvens av dagens ordning er at alle som får sine rettighetskrav mot FeFo behandlet av Finnmarkskommisjonen, uten økonomisk risiko vil kunne bringe kravet inn for Utmarksdomstolen – uansett hvor dårlig fundert det er og hvor lite prinsipiell saken er.

De argumenterer videre for at en finansiering av alle slike saker vil virke «prosessdrivende, konfliktskapende og konfliktforlengende». Dessuten vil finansieringen av slike søksmål gå på bekostning av fremdriften i kartleggingsprosessen, skriver departementet.

• Les også: Frykter opprivende rettssaker om Finnmark

Justis- og beredskapsdepartementet sier de ikke ønsker å diskutere lovforslaget som er ute på høring eller imøtegå kritikken. Men de skriver til NRK at bakgrunnen for at forslaget som er sendt på høring, er at Utmarksdomstolen for Finnmark i en avgjørelse fra november 2014 tolket sakskostnadsreglene i Finnmarkslovens paragraf 43 på en annen måte enn departementet tidligere hadde lagt til grunn.

Forslaget som er sendt ut på høring nå, er en mellomløsning mellom de to tolkningsalternativene, skriver Marit Haugen ved kommunikasjonsenheten ved Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post.

Forslaget går, i følge departementet, ut på at staten skal dekke partenes saksomkostninger i saker av prinsipiell karakter. Det skal også gjelde i saker der Finnmarkseiendommen har motsatt seg en konklusjon fra Finnmarkskommisjonen, om at en annen er rette eier eller har bruksrett til et gitt område.

Fikk dekket tidligere

Men det ligger også en større dimensjon til det nye lovforslaget. Fordi da Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms ble ferdig med sitt arbeide i 2004, så ble saksomkostningene og advokatutgiftene dekket.

Det samme gjorde de da Høyfjellskommisjonen arbeidet i Sør-Norge med å kartlegge rettighetene til land og vann. For de partene NRK har pratet med, så oppleves dette urettferdig.

Og dette kan være i strid med ILO -konvensjonen 169, som sier at urfolks rettigheter skal identifiseres og sikre effektivt vern av deres rettigheter til eierskap og besittelse.

– Hvis vi ser på forpliktelsene Norge har påtatt seg med å ratifisere ILO 169, så står vi her i fare for å bryte forpliktelsene om at staten er pålagt å kartlegge og identifisere rettighetene på en betryggende måte for den samiske urbefolkningen.

– Hva kan bli konsekvensene av det?

– Jeg vil ikke tørre å gi meg inn på hva som er konsekvensen av at man bryter folkerettslige forpliktelser. Men det er noe Norge ikke bør være stolt av, sier professor Øyvind Ravna.

Tilbake i Øst-Finnmark står Bjarne Johansen. Han er fortsatt i tenkeboksen for hva han skal gjøre med sin sak. Men han opplever det hele som svært urettferdig.

– Jeg er forferdet over dette. Jeg mener ordningen bør være slik den er nå. Dette oppleves som en knebling av oss som ønsker å fremme krav. Det er igjen et slag mot den samiske befolkningen her oppe som forsøker å dokumentere sine rettigheter, sier han.

• Les også: – Vanskelig å forstå Finnmarkskommisjonen