Er den samiske kulturen verd mer enn operaen?

– Det er litt morsomt. Og kanskje litt vanskelig, innrømmer fjerdeklassingen Ailo Sagen Dikkanen. Hjemme snakker han mest norsk. I klasserommet på Nesseby oppvekstsenter er han del av en bølge: Samisk er på vei tilbake.

– Det er holdningsendring som er kommet over tid, kanskje de siste 20 årene. Mange unge foreldre, også de som ikke kan språket så godt, vil at barna skal lære det, sier Jane Juuso, som er prosjektleder hos kommunens språksenter.

Men selv i en samisk kommune som Nesseby har språket sterk konkurranse. Ute i den brutale hverdagen er det som regel norsk som vinner.

– Hvis de samiske barna skal kunne bli samisktalende og bruke språket når de blir voksne, må de få ha egne rom hvor de snakker samisk. Både inne, ute og i lek. Med en gang vi er flere sammen og én ikke snakker samisk, da snakker vi norsk. Derfor må vi lage arenaer hvor alle skal snakke samisk, sier Juuso.

Hun drømmer om at skolen i bygda får råd til et par lærere som kan konsentrere seg helt om å redde språket. For eksempel når staten sender ut nye undervisningsopplegg for skolene:

– Da kommer det på norsk. Det er ferdig materiell som man kan laste ned fra nettet, men bare på norsk. Det burde jo vært på samisk også. Nå sitter lærerne og oversetter, en i Nesseby, en i Tana, noen i Karasjok ...

Tre språk

I Nesseby snakker de nordsamisk. Språket er «bare» regnet som truet. Det er verre med lulesamisk og sørsamisk, som ifølge Unesco er sterkt truet av utryddelse.

Men det hindret ikke at den sørsamiske skolen i Hattfjelldal i Nordland ble nedlagt i siste statsbudsjett. Det er alvorlig for et språk som snakkes av maksimalt 500 mennesker, sier sametingsrepresentant Jørn Are Gaski fra Arbeiderpartiet.

– Skolen var et lyspunkt. Man så en gryende revitalisering av det sørsamiske språket. Så blir den lagt ned, fordi departementet kjører et hardt prinsipp om at man ikke skal eie skoler. Det er greit nok, men da burde man gått inn i en prosess der man kan se etter andre løsninger og andre eiere, mener Gaski.

For dem som tror at samisk uansett dør ut med tiden, virker det kanskje meningsløst å bruke millioner på redningsaksjonen. Men Gaski mener staten har en opplagt plikt til å ta vare på språkene som ble aktivt utryddet gjennom mer enn hundre år med fornorskning.

Han sier staten svikter det samiske folket, og at ingen regjering har spesielt mye å skryte av.

– Nå er bevilgningen under denne regjeringen gått tilbake de to siste årene. Det var i utgangspunktet en skral finansiering, og nå begynner den å gå tilbake.

Diskriminert

900 millioner kroner. Det er det statsbudsjettet i år gir til samiske formål. Pengene skal holde liv i tre samiske språk, dekke læremidler og høyere utdanning, kultur, museer og kulturminner, og hjelpe samiske næringer, inkludert reindrifta.

Men hvor mye er 900 millioner? Staten bruker til sammenligning nærmere 800 millioner i året til Operaen i Oslo, om vi legger sammen direkte støtte og rabatt på husleien. Ann-Mari Thomassen, som representerer Norske Samers Riksforbund på Sametinget, mener det er illustrerende.

– Det er egentlig et glimrende eksempel på at det er en skjevhet. Pengene vi får skal ivareta et helt folk, sier hun.

Thomassen mener det samiske samfunnet blir holdt utenfor nesten hver gang når staten tar et krafttak.

– Statsbudsjettet for i år økte formidabelt med over 30,5 milliarder. Det er økninger til museum, barnehager, kvalitetsutvikling i opplæring, allmenne kulturformål. Men dette er formål som Sametinget ikke får ta del i. Vi får ikke engang prisstigningen. Det føles som om det samiske samfunnet diskrimineres, sier hun.

Vekst – men ...

I regjeringen er det bare statssekretær Anne Karin Olli som vil uttale seg til NRK om saken. Hun gjør det skriftlig – og kort. Hun svarer ikke konkret på spørsmålet om hva slags ambisjoner regjeringen har for årene framover, men peker på at også samiske tiltak har hatt vekst i mange år.

Det stemmer for så vidt, sier sametingsdirektør Rune Fjellheim. Veksten har bare vært så liten. Og den har vært så mye, mye større i resten av samfunnet. Og nå går det altså nedover med det samiske. (Se grafen over bevilgningene nedenfor.)

Når Sametinget prøver å rette opp skjevheter, opplever Ann-Mari Thomassen at staten gir med den ene handa og tar med den andre.

– Vi kan få gehør for små tiltak fra ett fagdepartement, men når pengene kommer, ser vi at det er kuttet på andre poster.

– Billig i drift

Thomassen er spesielt skuffet over at de ble rammet av det som skulle være kutt i byråkratiet. Alle statsetatene ble pålagt å kutte etter ostehøvelprinsippet, men i Sápmi gikk det ut over språk, kultur og næringer. Sametinget sender nemlig mesteparten av pengene sine videre til dem som trenger dem.

Likevel er det dem som mener at altfor lite av pengene treffer målet. Fremskrittspartiet vil legge ned hele Sametinget. Kritikerne hevder at det er blitt en varmestue for politikere og byråkrater.

– Min påstand er at det er snarere tvert imot, sier direktør Rune Fjellheim.

– Vi er forberedt på måle oss mot enhver annen etat. Ut fra saksmengde tilsvarer Sametinget det tredje største departementet, men vi er mindre enn dem alle. Vi kan matche hvem som helst, når som helst i effektivitet – og vi er billigere enn de fleste. Kostnader per hode hos oss er nesten 30 prosent lavere enn for statlige stillinger for øvrig.

Ønskeliste

Fredag, på dagen før Samenes nasjonaldag, hadde ledelsen i Sametinget et møte med finansminister Siv Jensen og kommunalminister Jan Tore Sanner. De la fram en ønskeliste på nærmere 200 millioner kroner. Øverst står det læremidler som skal bidra til å berge samenes kultur og språk.

Til høsten finner de ut om de har nådd fram.