16. mars er Kvenfolkets dag – en dag for etterkommere av finske innvandrere helt fra 1700-tallet, hovedsakelig bosatt i Finnmark og Troms.
Selv om kvenene ble anerkjent som nasjonal minoritet i 1998, opplever Ollila at få har hørt om hennes folk.
– Både på ungdomsskolen og videregående i Tromsø møtte jeg lærere som ikke engang visste hva de fem nasjonale minorittene i Norge er. Noen lærere sa at kvenene er et politisk betent tema som ikke bør behandles på skolen.
– Hvordan reagerte du på dette?
– Jeg ble oppgitt. Alle nasjonale minoriteter burde være pensum på lærerutdanningen, sier Nora Marie Ollila.
- LES OGSÅ:
Liten interesse
Ingen vet med sikkerhet hvor mange kvener som bor i Norge.
Kvenene ble lik samene utsatt for statens fornorskningspolitikk. I dag står språket i fare for å bli utryddet, og mye av kulturen har allerede gått tapt.
En ny studie fra Institutt for samfunnsforskning om framstilling av minoriteter i lærebøker og undervisning, viser at verken lærere eller elever på ungdomsskole eller videregående er særlig interessert i nasjonale minoriteter.
Elevene har knapt hørt om dem, og lærebøkene i samfunnsfag og religion berører knapt temaet, ifølge studien.
– Dette er trist og leit, og absolutt et varsko til skolen og skolemyndighetene. Man kan ikke bare kutte ut en viktig del av Norges historie og kultur. Det finnes jo konkrete læringsmål om kjennskap til nasjonale minoriteter i skolen. Utdanningsdirektoratet har laget en god veileder til skolene og barnehagene om hvordan de skal jobbe med de nasjonale minoritetene. Det er ingen unnskyldning å la være, sier tidligere utdanningsdirektør i Finnmark, Trygg Jakola som er nestleder i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto.
VIDEO: Kvener gikk før jul sammen og lagde «Være en kven» inspirert av sangen «Venn».
- LES OGSÅ:
– Ungdom vil vite mer
Som nasjonale minoriteter i Norge regnes romanifolket (tatere), rom (sigøynere), jøder, kvener og skogfinner.
Nora Marie Ollila har bestemt seg for å ta vare på sin kvenske bakgrunn. I dag studerer hun kvensk og finsk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, det eneste universitetet i landet som har tilbudet.
I tillegg jobber hun i prosjektet «Kvensk Loser» med støtte fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Det innebærer å reise rundt på skoler i Troms og Finnmark for å fortelle om kvenene.
– Mitt inntrykk, i alle fall i nord, er at ungdom vil vite mer om kvener, sier hun.
- LES OGSÅ:
Feires spesielt i nord
16. mars er Kvenfolkets dag og feires for å markere oppstarten av den første kvenforeningen i Norge. Det skjedde i 1984 i Børselv, Finnmark.
I år er feiringen ekstra staselig fordi kvenpioneren og undervisningslederen, Terje Aronsen, er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for kvensaken.
– Det at en slik æresbevisning gis til en kven, gir viktige og riktige signaler til kvenfolket, sier leder for Kvensk institutt, Hilde Skanke.
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kaisa Maliniemi, direktør ved Vadsø Kvenmuseum og undervisningsleder Terje Aronsen, feirer hans St. Olavs orden for kvensaken.
Foto: Mervi Haavisto, Kvensk InstituttHåper på unnskyldning
Kvenforkjemper Terje Aronsen er opptatt av at kulturen gis en håndsrekning fra norske myndigheter.
– Jeg skulle så veldig gjerne hørt en unnskyldning også til kvenfolket. Fornorskingspolitikken har rammet oss fryktelig hardt. Vi hadde trengt den lindringen slik vi har sett andre nasjonale minoriterer har fått, sier han.
Kvenfolkets dag feires i Alta, Børselv, Kvænangen, Nordreisa, Porsanger, Storfjord, Tromsø og Vadsø kommuner i form av kvenskspråklige gudstjenester, filmer, foredrag og språkkafè. På mange steder starter feiringen allerede på søndag 15.mars.
Hyvvää Kväänin kansan päivää/Gratulerer med kvenfolkets dag!
