Slik skal kystkommunene få penger igjen av oppdretterne

– Vi er skuffet over at vi ikke fikk gjennomslag for arealavgift, sier Ole L. Haugen, leder av Nettverk fjord- og kystkommuner.

I ryggen har han støtte av et nettverket bestående av 55 ordførere fra hele kysten. De har vært aktive med innspill før mandagens behandlinga av den nye havbruksmeldingen.

Før helgen meldte flere partier, blant annet Venstre, at de kom til å gå inn for en arealavgift via næringskomiteens innstilling til den viktige stortingsmeldingen.

Begrunnelsen for ønsket om arealavgft er at kystkommunene skal få en større økonomisk kompensasjon for å være vertskap for oppdrettsanlegg.

Men da innstillingen ble lagt fram mandag, ble det ingen arealavgift. Partiene hadde lagt det bort til fordel for å kunne gå ut av møte som en samlet komite.

– Havbruksnæringa er en av de viktigste næringene i landet. Den blir nok viktigere i årene som kommer - spesielt nord i landet. I dette bildet så er det viktig at vi slipper politiske omkamper. Det er viktig at det er noen bunnplanker som et bredt storting kan stå bak, både av hensynet til miljøet og hensyn til næringa, sier Haugen.

Felles fond

Kystkommunene ville i år høstet cirka 230 millioner kroner på en arealavgift.

I stedet ønsker stortingskomiteen at det skal innføres et fond som skal gi penger tilbake for vekst i oppdrett til samtlige kystkommuner.

Sammenslutningen av ordførere er ikke ubetinget kritisk til en slik løsning.

– Det er et fremskritt fra dagens lotto-løsning, der noen få kommuner får større engangsbeløp fra innbetalte vederlag for nye konsesjoner, sier Haugen.

Når det i dag deles ut nye konsesjoner får kommunene 40 % av vederlaget. Når eksisterende anlegg vokser får kommunene 50 %. Pengene går til den kommunen som huser den oppdretteren som har betalt vederlaget, mens resten går til staten.

I den nye fondsmodellen slår Stortinget fast at kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få 80 % både av vederlag for nye konsesjoner og vekst på eksisterende konsesjoner.

Stortingskomiteen mener dette vil gi mer penger til kommunene enn arealavgifta.

– Vi vil gi kommunene gode insentiv for å legge til rette for ny oppdrett. Vi velger å gjøre det slik fordi verdiskapninga skal gå direkte tilbake til kommunene, sier Høyres Frank Bakke-Jensen.

Vekst som premiss for inntekter

Det er ingen tvil om at gevinsten av Stortingets løsning fordrer at oppdrettsnæringa vokser i årene som kommer. I går kom også denne innvendingen fra SV, som altså står utenfor næringskomiteen.

De frykter at kommunene blir snytt for inntekter de ellers ville ha fått dersom en arealavgift var blitt innført.

– Det er en merkelig løsning å la dette bare handle om vekst. Når du først bruker et areal, skal du betale for det, sa SVs næringspolitiske talsmann Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.

LES OGSÅ: Regjeringen sier nei til arealavgift for oppdretterne

LES OGSÅ: Havbruks-kompromiss uten arealavgift