Hopp til innhold

Skal forske mer på disse heltene

Kiberg (NRK): Etablerer nytt partisansenter i Finnmark.

Fem partisaner i 1941. Bak f.v Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Hal

Fem partisaner i 1941. Bak f.v Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Halvari, Ingvald Mikkelsen. Foto utlånt av Jacob Mikkelsen.

Det er Varanger Museum som nå tar sikte på å etablere et nytt partisansenter i Kiberg.

Målet er at det skal stå ferdig i 2018 i Kiberg i forbindelse med 75-års markeringen for henrettelsene av partisaner og medhjelpere høsten 1943.

– Vi ønsker å gi et tilbud som gjenspeiler dagens kunnskap om partisanene til barn og ungdom, til skoler i regionen og i Russland, lokalbefolkning og tilreisene, sier Monica Dahl ved Vardø Museum i en pressemelding.

Museet håper på få midler til å forske mer på det som skjedde i etterkant av krigen for partisanene.

Tyskere i Kiberg 1943.

Tyskere i Kiberg 1943.

Foto: Fasshauer / Bundesarchiv

Mange døde

Partisanene besto av sivile finnmarkinger som sammen med sovjetiske styrker kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten, i likhet med andre norske motstandsbevegelser slik som Milorg, Osvald- gruppen og Oslogjengen.

Partisanene levde et farlig liv. De levde med frykten for å bli tatt, frykten for å bli angitt.

Etteretningsarbeidet deres resulterte i at 80 tyske lasteskip ble sporet opp og senket av sovjeterne. Nær halvparten av partisanene ble fanget og skutt.

Kiberg

Ble forfulgt

Men mens gutta på skauen fikk heder for sin innsats under krigen, ble partisanene i Finnmark forfulgt og mistenkeliggjort som sovjetiske spioner.

De få partisanene som overlevde krigen og kom tilbake til Norge kunne ikke snakke åpent om det de hadde opplevd. De var blitt avkrevd et taushetsløfte av sovjetrusserne.

Kong Harald ved partisanerbautaen i Kiberg i 1992

Kiberg 3. august 1992: Kong Harald holder tale ved partisanerbautaen.

Foto: Aaserud Lise / Scanpix

Ettersom den kalde krigen hardnet til, og de første dommene for spionasje i Øst-Finnmark falt i 1954, var det mange nordmenn som så det slik at de norske partisanene hadde valgt feil side når de hadde latt seg verve av russerne.

Sommeren 1983 la Kong Olav ned en krans i Kiberg ved minnesmerket for
partisanene.

3. august 1992 holdt kong Harald en tale i Kiberg der han på nasjonens vegne beklaget den måten norske myndigheter behandlet partisanene i Finnmark på etter krigen.

Ny forskning

I dag er det et ubetjent museum i Kiberg om partisanene. Utstillingen fra denne stammer fra 2000, og skal nå fornyes av museet og bygdelaget.

Blant annet skal nyere forskning på partisanene inn i det nye senteret.

– Dette vil bli forankret i nytt materiale som har kommet fram i senere år fra ulike arkiver, og som vil komme fram i forbindelse med prosjektets forskningsarbeid, sier Dahl.

Partisanmuseet i Kiberg

Partisanmuseet i Kiberg i dag.

Foto: Varanger Museum