Uka før hadde bjørn etterlatt 20 sauekadavre i Luftjokdalen i Tana.
Samtidig nektes rovdyrnemda å bruke de pengene som er ment for å dempe og forebygge konflikter, slik de selv vil.
Det sier lederen for Rovviltnemda i Troms og Finnmark, John Karlsen.
– Vi vet hvor skoen trykker, men vi får ikke lov til å utøve makt og myndighet, sier Karlsen til NRK.
Kan stå uten fellingslag
For verken kommunene eller staten vil betale for utgiftene til å administrere interkommunale jaktlag. To vertskommuner har allerede sagt fra seg ansvaret.
Nå frykter lederen for rovviltnemda at de siste fire vil følge etter. Da vil Troms og Finnmark stå uten skadefellingslag.
John Karlsen mener at det eneste riktige er at regionene selv må få mer bestemmelsesrett, og selv få avgjøre i saker der bjørn skader og dreper.
– Det er utrolig viktig at vi ikke mister disse skadefellingslagene, slik vi er i ferd med å gjøre, sier Karslen.
Ber ikke om mer penger
Nemndene ber ikke om ekstra tilskudd. De ønsker å disponere de pengene de allerede har, og i dag går til å dekke administrasjonsutgiftene for kommunene.
Med dagens praksis mener Karlsen at rovviltnemda kun er et alibi etter Stortingets rovviltforlik i 2011, uten at de har mulighet til å agere.
– I praksis er det departementet og Miljødirektoratet som styrer rovviltpolitikken i Norge. Vi er der bare fordi vi er oppnevnt; vi føler ikke at vi har reell makt i det hele tatt, sier Karslen.
Statssekretær i Klima og- miljødepartementet Lars Andreas Lunde vil ikke gi Rovdyrnemda ytterligere fullmakt. Han mener fortsatt at hovedansvaret bør ligge hos kommunene.
– Det er kommunene som har ansvaret for administrasjonen av de kommunale eller interkommunale skadefellingslagene, sier Lunde til NRK.
Han understreker at lønningene til medlemmene skadefellingslagene blir betalt av staten. Departementet har fastsatt en døgnsats på 1.400 kroner per medlem i fellingslagene.