Hva vil isdekket gjøre i et stadig varmere klima? Dette er et av de store spørsmålene for vitenskapsfolk og samfunn i dag. Isdekker på Grønland og i Antarktis er viktige bidragsytere til havnivåstigning, som kan gjøre livet vanskelig for mange kystnasjoner i nær fremtid.
Monica Winsborrow er hovedforfatter bak studien.
Foto: Karin Andreassen– Verdens isdekker smelter stadig fortere. Vår forskning av isstrømmene hjelper oss å forstå hva som kan skje med havnivået i fremtiden, forteller forsker Monica Winsborrow ved CAGE - senter for fremragende forsking ved Norges arktiske universitet.
Forskningen utenfor finnmarkskysten kan hjelpe verden med et av de største problemene i nær fremtid: stigning av havnivået.
Havnivåstigning kan bli et stort problem
Ved å studere havbunnen utenfor Finnmark har forskere funnet spor som viser at isstrømmer kan stoppe opp. Det er disse som blant annet mater havene med is, der de smelter og bidrar til havnivåstigning.
– Forskningen er viktig for å kunne forstå hvordan isen vil bevege seg. Dette har masse å si for å kunne vite noe om havnivået i fremtiden, forteller Winsborrow.
"Svamper" bremser opp isstrømmene
Oppbremsingen av isstrømmen skjer ved hjelp av en klebrig flekk som er dannet av gasshydrater (metan i form av is). Denne flekken fungerer som en svamp og suger til seg vannet rundt seg. Noe som gjør at isen bremses opp.
Metanis, hydrater, dannes under høy trykk fra isen og i lave temperaturer. Hydrater tar opp vann fra sedimentene. Dette gjør sedimentene under isene stivere og hardere. Det er dette som bremser isens bevegelser.
Foto: A. Portnov/CAGE– Det er umulig å se hva som skjer under tykk is. Derfor er denne forskningen veldig interessant, sier Winsborrow.
En gang i fremtiden vil isen smelte og store landområder vil stå under vann. Men det er fortsatt en del vi ikke vet om hvordan isen vil oppføre seg. Forskningen gir økt kunnskap om hastigheten til isstrømmene.
Vanskelig å se under tre kilometer med is
Isstrømmer blir i dag overvåket med GPS. Men det er svært vanskelig å ta en titt under tre kilometer med is for å se hva som skjer med underlaget. Arrene etter isdekket i Barentshavet er på sin side godt synlige på havbunnen. Dette fortidsisdekket ligner på dagens isdekke i Vest-Antarktis.
– Vi trenger disse analogiene fra fortiden for å forstå hva som skjer under isstrømmene i dag. Og det er viktig for modellene som prøver å forutsi isdekkenes fremtid, sier Winsborrow.
Les også:
