Norske atom-prøver holdt tilbake i Russland i to år

I snart to år har prøvene stått på et tollager i Murmansk. Og nå er Statens strålevern i ferd med å gi opp.

Vraket av atomubåten K-159 ligger i Murmanskfjorden, mindre enn 13 mil fra den norske grensa. Der har vraket rustet siden havariet i 2003, med 800 kilo brukt uranbrennstoff om bord.

I august 2014 skulle norske og russiske forskere fjerne alle spekulasjoner om mulige atomlekkasjer midt i oppvekstområdet for den norsk-russiske torskebestanden. Men seksjonssjef i Statens Stråleverns nordområdeseksjon, Inger Margrethe Eikelmann, har fortsatt ikke fått bunnprøvene fra forskningstoktet.

Kun russiske analyser

De norske forskerne har fått vannprøver, og russerne har analysert sin halvpart av sedimentprøvene. Resultatene viser altså ingen tegn til forurensning.

I mai skal ekspertkommisjonen igjen møtes. Rapporten fra toktet kan bli gjort ferdig uten at Norge har fått ut sine bunnprøver.

– Vi vil jo gjerne analysere prøvene i våre laboratorier også, men det russerne har gjort gir et veldig godt bilde av resultatene. Vi skal diskutere om vi bare gjør ferdig rapporten med det datamaterialet vi har i dag.

Norge er altså i ferd med å gi opp. Forklaringa er russisk byråkrati.

– Det er et russisk regelverk om at sedimentprøver skal undersøkes videre før de får eksporttillatelse. Den prosessen har tatt tid.

Skulle være uavhengig

Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer advarer sterkt mot å bøye av.

– Hele forutsetninga for at man har samarbeidet med russiske myndigheter og brukt store ressurser, var å få uavhengige målinger av hva som eventuelt er forurensningssituasjonen rundt K-159. Om man gir opp å få disse prøvene, vil man gå glipp av muligheten til å verifisere denne informasjonen.

Bortkastede millioner?

Også i Stortingets utenriks- og forsvarskomite stilles det nå spørsmål om Norge har kastet bort alle millionene som er brukt på å rydde opp i russisk radioaktivt avfall. Arbeiderpartiets Kåre Simensen mener K-159 er en av flere saker som gjør at Norge må vurdere atomsamarbeidet i nord på nytt.

– Det virker som om de pengene vi har investert på dette området ikke gir det resultatet vi har ønsket, nemlig å fjerne usikkerhet om atomforurensning, sier Simensen.

Tre ubåtvrak

Det er tre russiske atomubåter på havets bunn i Norges nærområder, alle med brukt kjernebrensel ombord. I tillegg til K-159, som sank på 250 meters dyp i 2003 ytterst i Murmanskfjorden, er det snakk om «Komsomolets», som ligger på 1685 meters dyp ved Bjørnøya, og K-27, som ble dumpet på 30 meters dyp på østsiden av Novaja Semlja.

Den siste ligger så grunt at radioaktiviteten kan bli spredd også i lufta.