Nå er det nye spionskipet klart for Barentshavet

Nye Marjata avløser et fartøy med samme navn som har vært i drift siden 1995. Det nye fartøyet er det første skipet som også offisielt driver spionasje.

Tidligere skip er blitt kalt forskningsskip. Fortsatt skal forsyninger og bytte av mannskap skje i Kirkenes.

Ifølge Etterretningstjenesten skal nyanskaffelsen være i drift i minst 30 år framover, og er et av de mest avanserte i sitt slag i verden.

Skipet er 126 meter langt, som er over 40 meter lengre enn forgjengeren. Den karakteristiske strykejern-formen er forlatt.

Jacob Børresen, tidligere stabssjef i Sjøforsvaret, mener den nye Marjata har stor betydning.

– Den er et konkret uttrykk for et tett etterretningssamarbeid mellom Norge og USA, som befester den norske alliansen med USA og som er vesentlig for norsk sikkerhet. Den bidrar med etterretning og et normalbildet i fredstid, som gir oss økt evne til å forstå når noe er i gjerde i Russland og som kan utvikle seg til en krise.

Utstyrt i USA

Den tekniske utrustningen skjedde fra april til november i fjor ved den amerikanske marinebasen Cheatham Naval Station i York-elven, Virgina, i USA.

Noen hundre meter lengre nord ligger den topphemmelige CIA-basen Camp Peary.

Den amerikanske forsvarsministeren Ash Carter og forsvarsmininister Ine Eriksen Søreide inspiserte sammen i høst skipet på marinebasen.

Det hører med til sjeldenhetene at den amerikanske og norske forsvarsministeren har slike tosidige møter. Dette møtet var tredje gang de hadde et slikt møte.

Likevel mener Børresen at virksomheten til Marjata har tilstrekkelig demokratisk styring.

– Ja, det mener jeg. Virksomheten er regulert gjennom EOS-utvalget. Men så er det begrensninger i hvor dyp innsikt og hvor tett kontroll norske politikere kan ha i denne virksomheten.

Han sier Marjata driver utelukkende med passiv informasjonsinnhenting fra internasjonalt farvann.

– Det er i tråd med vanlig praksis i forholdet mellom stater, og ingen brudd på internasjonale regler. Det er anerkjent at slik etterretningsvirksomhet er stabiliserende fordi det forebygger mistanker og frykt om hva som skjer på andre siden av grensa, sier han.

Mye dyrere

Offisielt har det nye skipet en prislapp på 1,5 milliarder kroner. Kostnadene ved byggingen av gamle Marjata var vel 300 millioner kroner.

Stortinget vedtok i 2009 byggingen av det nye skipet som også da ble omtalt som et forskningsskip. Etter den tid har det vært flere kostnadsøkninger.

Medlem av Stortingets forsvars- og utenrikskomite, stortingsrepresentant Kåre Simensen fra Finnmark, ønsker ikke å la seg intervjue om Marjata.