– Dekoloniser samiske områder

På 90- og begynnelsen av 2000-tallet var han ekspert i å fyre i gang opphetede debatter i Finnmark omkring samepolitiske spørsmål.

Men nå har den nessebybosatte tanaværingen «hentet fart» – og er tilbake i det politiske rampelyset i god gammel stil.

– Nå er på tide å «dekolonisere» samiske områder.

Dette sier Jánoš Trostens til NRK, i forbindelse med saken «Samiske stedsnavn i offentlig bruk».

Saken skal snart opp i Sametingets plenum, og dreier seg om hvordan man skal sikre at samiske stedsnavn ikke forsvinner – men blir brukt og synliggjort i det offentlige.

– Fornorskede stedsnavn

– Det jeg mener er at tradisjonelle samiske stedsnavn skal tilbakeføres til opprinnelig form. Dette gjelder først og fremst de fornorskede og «koloniserte» stedsnavnene slik som eksempelvis Kautokeino – som burde være «Guovdageaidnu», sier Trosten.

Han viser til eget partis forslag, der Árja har foreslått å opprette en egen undersøkelseskommisjon.

Kommisjonen skal ifølge forslaget finne ut hvilke konsekvenser den tidligere fornorskningspolitikken har medført for samiske stedsnavn.

– «Karasjok» er ikke vedtatt i nyere tid

– Men hvorfor endre på stedsnavn som allerede er i daglig bruk?

– Det er ikke snakk om å endre på stedsnavn. Vi skal tilbakeføre stedsnavnene til sin historiske og opprinnelige form. Det som virkelig har endret på stedsnavn er jo koloniseringspolitikken.

– «Karasjok», «Kautokeino» og mange andre slike stedsnavn er slett ikke vedtatt i nyere tid. Det er naturlig at vi i dag tar tilbake de historiske stedsnavnene. Det er aldri gitt tillatelse til den norske stat i å ødelegge tradisjonelle samiske stedsnavn.

Tidligere har den samiske historikeren og forfatteren Aage Solbakk medgitt at han regelrett ler av samiske stedsnavn med «norsk vri» – stedsnavn han mener fortoner seg svært komisk.

Mener samiske stedsnavn ikke prioriteres

– Det er et stort problem at stedsnavnsloven ikke blir fulgt på lokalt nivå. Navnesaker stopper opp blant annet fordi noen kommuner ikke prioriterer samiske stedsnavn, og heller ikke sender disse sakene ut på høring slik de burde.

Dette skriver sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) i en pressemelding.

– Et annet problem er at skiltene ikke er på samisk, selv om samisk er et offisielt språk i Norge. Overalt hvor det er samiske navn, burde alle veiskilt være både på samisk og norsk, mener Keskitalo.

– Stedsnavn viktig for kultur

Jánoš Trosten begrunner på sin side sitt utspill også med at historiske samiske stedsnavn er svært verdifulle for samekulturen.

– De inneholder informasjon om tradisjonell samisk bosetting og levemønster.

Sametingets plenum behandler «Samiske stedsnavn i offentlig bruk» den 8. juni.