I Nesseby kommune i Øst-Finnmark gjør innbyggerne en stor innsats for å gi alle veier et navn og alle hus ett nummer. Foreløpig er det mange navnløse veier i Nesseby. Bare om lag 17 prosent av alle hus og hytter har en veiadresse med et nummer.
Bent Johansen sitter i den kommunale arbeidsgruppa for veinavn i Nesseby. Der ønsker man at innbyggerne selv skal få bestemme navnene på veiene i kommunen.
– Vi har hatt seks lokale møter hvor vi har prøvd å samle de som bor i området til å komme med forslag på adresser. På de minste plassene har det kommet mest folk og der er engasjementet størst, sier han.
Viktig for liv og helse
Det er Kartverket som står bak adressearbeidet. Ifølge prosjektleder Inger Margrethe Kristiansen var det i 2012 totalt 600.000 personer i Norge som manglet en veiadresse. I dag er tallet redusert til 276.000.
Kristiansen forteller at Finnmark blant fylkene med lavest framdrift i adressearbeidet, men at det i år endelig har skutt fart.
– Det er snakk om sikkerhet. For liv, helse og eiendom. Hvis ulykken er ute og du raskt trenger hjelp, så kan du på en enkel måte kommunisere hvordan sykebilen skal finne fram til deg. Samtidig er det lettere for transportnæringen, sier hun.
Leo Pettersen medgir at det er et savn etter veinavn og nummer på huset sitt. Selv har han foreslått Grasbakken på sin veistubb.
Foto: Sidsel Vik / NRKEt stort savn
Leo Pettersen er gartner og sauebonde i Nesseby. Han er glad det blir fortgang i arbeidet med å gi alle en veiadresse og et husnummer. Der han bor er det ingen veier som har verken gatenavn eller nummer.
– Det er et stort savn, særlig for dem som har blomsterbud eller i andre sammenhenger skal besøke noen, sier han.
Pettersen har for øvrig foreslått Borrebakken som navn på veistubben opp til huset sitt.
Ingen krangling
Kartverket har som målsetting at de aller fleste kommunene skal bli ferdige med adresseprosjektet innen utgangen av 2015. Dét ser det ut til at Nesseby kommune og innbyggere skal klare uten for mye krangling. Nesseby er nemlig en tospråklig kommune, hvor veinavnene blir en blanding av norske og samiske navn.
Bent Johansen sier det foreløpig har gått greit.
– Det har ikke vært noen krangling. Vi fikk høre fra noen bestemte damer på sørsiden at Grasbakken skulle hete Grasbakken og ikke noe samisk. Det var viktig for dem, sier han.
