Byttet ut designersko med rekefiske

– Jeg skulle prestere hele tiden. Det skal man her også, men på en helt annen måte. Før var det veldig fokus på at jeg måtte se bra ut. Du skal prestere på alle nivåer, du skal være klok med studievalg, du skal være arbeidsom, du skal trene og se bra ut. Du skal ha alt på stell, sier Margareta Rose Molnes (23).

Margareta jobbet som stylist, men også fulltid som avdelingsleder og merchandiser på Høyer i Trondheim. Ofte følte hun på at hun måtte vise seg fra sin beste side hver dag, både i humør og utseende.

Da presset ble for stort, fant hun løsningen på en reketråler i Varanger i Finnmark.

– Befriende å komme seg vekk

– Jeg spurte faren min om det var muligheter til å komme ut på båt, og det var det. Så da tok jeg en timeout og kom opp hit, sier hun.

Begrepet «generasjon prestasjon» brukes ofte om ungdom i dag, som føler prestasjonspress fra alle kanter. Det var blant annet dette presset som fikk den unge stylisten til å mønstre på reketråleren Myntevik i Varanger.

– Det var godt å få litt avstand fra det og gjøre noe annet. Det er befriende å bare komme seg vekk fra alt stresset, sier hun.

– Må være best på absolutt alt

Psykolog og professor ved UiT, Willy-Tore Mørch, sier at prestasjonspresset er stort på ungdom i dag, og mest sannsynlig kommet for å bli.

– Det er et press de ofte legger på seg selv, riktig nok etter trykk fra omgivelsene, hvor de tolker dette trykket som at de må være best på absolutt alt.

Han sier at Margaretas valg er uvanlig og spesielt, men veldig fornuftig.

– Det jeg råder ungdom som sliter til er jo nettopp at de skal ta seg en pause slik som denne jenta har gjort, og hvert fall lære seg å tenke om seg selv at «jeg er bra som jeg er». Jeg trenger ikke å være best i alt, og kan likevel ha et godt og rikt liv, sier han.

Faren ble bekymret

Skipper Malvin Molnes har nok ikke ansatt mange stylister før, men kan ikke annet enn å rose datterens innsats på båten.

– Hva tenkte du da hun skulle være med ombord på den første turen?

– Jeg var jo litt bekymret, men det må man bare svelge og ta det som det kommer.

– Hva var du bekymret for?

– Egentlig litt hva hun tenkte selv og hva hun ville med det, men det forsto jeg etter hvert.