For 74 år siden hadde Einar stått på «Adolf Hitlers Platz» her

– Nei, uffa meg. Sier du det? Adolf Hitler? Nei, det synes jeg ingenting om. Ikke visste jeg det heller.

De tilfeldig forbipasserende blir overrasket når NRK opplyser dem om at de spaserer rundt på et torg som for 74 år siden bar navnet til Nazi-Tysklands diktator.

Etter at okkupasjonen av Øst-Finnmark var et faktum under andre verdenskrig, ble stedsnavn omdøpt og nye skilt satt opp – på tysk.

Ei heller Vadsø torg slapp unna. Nazistene omdøpte torget til «Adolf Hitlers Platz».

– Ingen stor motstand

– Også Herman Göhring fikk sin gate her i byen. Andre gater ble omdøpt og skiltet på tysk.

Dette forteller professor og historiker Einar Niemi fra Vadsø som NRK møter – nettopp på Vadsø torg.

– Hvordan reagerte vadsøværingene på dette?

– Folk rynket på nesa, men noe større åpen motstand var det ikke. Det var ikke mulig, svarer Niemi.

– Men de tyske skiltene ble revet øyeblikkelig etter krigen.

– Men mange skilt ble jo ødelagt av bombeinfernoet som rammet Vadsø. Torget ble «100 prosent ødelagt», forteller historikeren.

Bort med etnisk betingede navn

Gatenavnene i Vadsø har blitt endret flere ganger gjennom historien av forskjellige grunner.

Historiker Einar Niemi forklarer at under fornorskningspolitikken mot slutten av 1800-tallet, ble kvensk- og samiskinspirerte gatenavn fjernet.

– Mange av de etnisk betingede navnene forsvinner.

– Da overtar for eksempel Havnegata for «Indre kvenbygate», og det som het «Ytre kvenbygate» heter i dag Hvistendals gate.

Nasjonsbyggehensyn

– På gamle kart ser vi en gate i Ytrebyen som het «Finnegata». Dette navnet hadde ingenting med kvener eller finlendere å gjøre – men samer. Finner var et vanlig begrep for samer i eldre tid.

– Det er ikke vanskelig å gjette at dette skjedde i en tid av Norges og Finnmarks historie med veldig mye «nasjonsbygging». Man skulle markere Norge som nasjon i alle deler av landet, også i de ytterste områdene.

– Da skulle man fornorske gatenavnene, forteller Niemi.

Folkelig gatenavn-engasjement før og nå

Før i tiden hadde ikke «hvermannsen» så mye å si i fastsettelse av gatenavn, verken i Vadsø eller andre steder i Norge.

Vadsøværingen John Herstrøm forteller at avisa Finnmarken hadde et oppslag på 90-tallet med Vadsø kommunes forslag til nye gatenavn.

Dette var tiden da det såkalte Prestelv Vest-området i byen ble bygget ut.

Gatenavnforslagene falt ikke i smak hos Herstrøms mor. Hun troppet opp på kommunehuset med krav.

– Hun hadde et forhold til området hvor hun brukte å plukke bær. Navn som Stubben, Rabben, Mosvingen og Lindi var kjente navn fra før av, og disse navnene fikk hun gjennomslag for, forteller John Herstrøm.