Her tar kvinnene over landbruket

Det jobbes på spreng i nytt fjøs på gården til Britt-Mari Andersen. Det gamle er blitt for lite.

– Vi har et mål om at kyrne skal inn om en måneds tid, sier Andersen. Den 800 kvadratmeter store byggeplassen ser enorm ut, men det må til når 36 kyr skal få plass. 300 tonn melk skal produseres her i dette fjøset.

I gamlefjøset, noen meter unna står 18 melkekyr på bås. Andersen har forberedt utvidelsen: Hun har lånt naboens fjøs for å få plass til fjorårskalvene

En av fire er kvinner

Britt-Mari Andersen er en av flere unge kvinner som satser på gårdsdrift i Tana. I løpet av de siste syv årene har flere kvinner enn menn overtatt gårdsbruk i kommunen. I Porsanger, Karasjok, og Kautokeino går det i samme retning, og nå er 25 prosent av melkebøndene i fylket kvinner.

En landsoversikt viser at 15 prosent av gårdsbrukene drives av kvinner, mens det politiske målet er 40 prosent.

Ingen kvelende tradisjoner

Laila Kristin Hagalid Berntsen, bondelagsleder i Tana, tror det har vært lettere for kvinner å bli akseptert som fullverdige bønder.

– Den gamle tradisjonen med at gutten skal overta sitter ikke så hardt her i Finnmark, for gårdene er ikke så gamle her. Du har ikke de 200 år gamle familiegårdene som skal drives sånn som man alltid har drevet, sier Berntsen.

- Det er også forløsende at ting er modernisert. Man har ikke bare det tunge slitet som gjør at man er totalt avhengig av mannekraft. Vi kan være bedriftsledere og leie inn hjelp der vi ikke klarer det selv; det gjør også mannfolk.

Heldig stilt

Hjemme på gården tok Britt-Mari Andersen fjøsstellet alene allerede som 12-åring, men det var ingen selvfølge at det var hun som skulle ta over driften. På Høgskolen i Nord-Trøndelag fikk hun en vekker.

– Jeg møtte ganske mange folk som hadde lyst til å overta og drive gård, men som ikke hadde mulighet. Så tenkte jeg at herregud, jeg har jo kjempegode muligheter her!

Landbruket er viktig for Tana, som får 10 prosent av sine inntekter fra næringa.

– De investeringene man gjør, gir arbeid ute i distriktet. Meieriet trenger hver dråpe av melka til å produsere kesam og drikkemelk. Så tenkte jeg at hvorfor ikke? Man har lært at det er verre å angre på ting man ikke har gjort enn å angre på ting man har gjort.